Klar for Arbeidsliv2.0?

v Per Atle Eliassen
 

Jeg gjengir her et blogginnlegg jeg skrev for vår interne blogg i IT hos min arbeidsgiver. Bedriftsspesifikke begrep og lenker er endret.

Her en dag i forrige uke gikk det en maildialog mellom 5 personer internt hos oss i IT hvor utgangspunktet var en mail med en lenke til en artikkel med tittelen  ”e-post er avleggs” samt et spørsmålstegn bak. Som litt over gjennomsnittet interessert i temaet begynte vi alle å svare og i løpet av dagen hadde vi mange mailtråder gående på emnet.

Det ble dermed både for oss som deltok, og utenforstående helt uoversiktlig å få sett dialogen i en fornuftig sammenheng.  Etterpå slo det meg, hvordan ville akkurat dette scenariet vært litt fram i tid når vi har tilpasset oss nye måter å jobbe på gjennom løsningene som kommer i vår nye samhandlingsløsning?

Den første i selskapet som leste artikkelen (merk at det kan ha vært noen tidligere ute enn vedkommende som sendte lenken på mail i dette eksemplet) kunne kopiert lenken rett inn i statusfeltet på sin MySite, kanskje med en kort kommentar. Umiddelbart kunne alle som fulgte vedkommende som ”kollega” i sitt nettverk ha tilgang på den samme statusen i sin egen newsfeed.
Derfra kan man klikke på lenken til artikkelen. Hvis man syntes artikkelen var interessant kunne man trykket ”liker” på lenken, evt også dele den med sitt eget nettverk ved å kopiere lenken over i eget statusfelt. Hvis mange nok deler, eller trykker ”liker”, sørger den nye søkeplattformen for at artikkelen dynamisk kommer opp som en av flere eksterne nyhetsartikler på intranettet. Her vil alle kunne diskutere innholdet i kommentarfeltene.

Hvis dette hadde vært et tema som trenger mer inngående behandling kan det enkelt tas videre i et samhandlingsrom i samhandlingsløsningen. Søkeløsningen sørger for at alle kommentarer og innspill som er kommet opp ifm denne artikkelen internt er tilgjengelig og oversiktlig presentert for den som skal arbeide videre med dette. Ved å søke på alles kompetanseprofiler i MySite er det lett å finne personer som enten har et ansvarsområde rundt det som skal behandles, eller erfaring fra lignende tema. Den som skal behandle ferdig en sak slipper altså å finne opp absolutt alt kruttet på egen hånd, slik som vi gjerne gjør i dag.
Man finner altså enkelt ressurspersoner med ansvar/kompetanse som kan være aktuelle for videre arbeid, i tillegg søker man veldig raskt opp eksisterende underlag en må anta er relativt godt fundert gjennom at mange har kommet med kommentarer og innspill.

Til forskjell fra maildialogen jeg innledet eksemplet med, kunne man også fått inn verdifulle argumenter som skilte seg vesentlig ut fra de vi fem hadde. Vi har tross alt alle IT-bakgrunn/-ståsted og var sånn sett overrepresentert på teknologisiden ift resten av konsernet.

Dette med å ta i bruk verktøy som lar oss utnytte de jobbsosiale nettverkseffektene er noe jeg kaller Arbeidsliv2.0. Bakgrunnen for ”Arbeidsliv2.0”-betegnelsen er for øvrig at den teknologien vi nå innfører kalles Web2.0, eller ofte Enterprise2.0 når det brukes i bedriftssammenheng.
I Arbeidsliv2.0 ligger det også et prinsipp om at all intern ugradert informasjon skal være åpen, tilgjengelig og lett søkbar for alle i selskapet. Informasjon i dette tilfellet vil være mer enn det man kanskje forbinder med begrepet i dag, i tillegg til at det omfatter dokumenter kommer talelogger, video, statusoppdateringer vi legger inn i Mysite, kommentarer til statuser/blogger, samt metadata (data om data) – for å nevne noe. Vil du vite mer om Arbeidsliv2.0 og bakgrunnen har jeg flere artikler om emnet på min private blogg.

 

Hva blir så den store forskjellen kan du spørre. Jo, ny teknologi skaper tre typer endringer:

  • Endrede arbeidsverktøy
  • Endrede arbeidsprosesser
  • Endrede kommunikasjonsprosesser

Vi får altså andre verktøy som både erstatter og supplerer verktøy vi kjenner fra i dag, dette gjør at vi antagelig bør retenke hvordan vi organiserer arbeidsprosessene våre og hvordan vi kommuniserer ift tidligere. Hva er konsekvensene? Jeg tror vi kommer til å måtte jobbe på en helt annen måte. I og med at vi alle er knyttet sammen i løst koblede nettverk, vil all jobb være synlig for alle hele tiden, og alt en gjør kan vurderes fortløpende. I og med at det er sentralt at vi faktisk gjør dette, byr på oss selv på en måte – så bør man se på innføring av belønningsmodeller for aktiv deltagelse og ikke minst, samarbeid med andre. Når all informasjon er lett tilgjengelig vha søkeverktøy vil fokus flyttes over fra å huske rutiner til refleksjon, samt hjelpe andre til å bli bedre.

Det er også andre konsekvenser verd å merke seg:

  • Høyere kollektiv intelligens
    • Brukergenerert, nettverkskoblet og rask adapterbar kunnskap tilgjengelig for alle.
  • Styrket informasjonshåndtering
    • Finne informasjonskilder, vurdere disse, knytte ressurser sammen, kommunisere.
  • Styrket kompetanse
    • Ingen skal føle at de jobber alene, kunnskap er ferskvare, kunnskap blir større jo mer man deler.
  • Stimulert innovasjon
    • Muliggjøre kobling av kunnskap på tvers mellom kompetansenivå gjennom løst koblede nettverk, gi mulighet for å samarbeide/diskutere nye ideer basert på ideer født av dette.

Kort sagt, det bør bli morsommere å jobbe!

Hvordan forbereder vi oss selv på en slik framtid? Vel, nøkkelen er ikke mer, men en litt annen kompetanse enn mange besitter i dag. I så henseende er det også mye vi kan gjøre selv allerede nå:

Kom i gang med sosiale nettverk!

Det handler om digital kompetanse og om smarte måter og skaffe den på.

 

Enterprise2.0

v Per Atle Eliassen

 

I overgangen fra Per_Sistens Blog til PA Eliassen.no sa jeg at jeg ville skrive en del om et emne som jeg kaller Arbeidsliv2.0, altså hvordan organisasjoner og dens medarbeidere påvirkes av at bedriftene orienterer seg mot såkalt Enterprise2.0 (E2.0). Før vi kan gå videre inn på dette er det vesentlig at en forstår hva E2.0 går ut på, og her har jeg hentet opp en forklaring jeg i sin tid tok fram ifm en prosjektoppgave i faget Teknologi, Verdiskapning og Samfunnsendring ved NTNU.

Enterprise2.0 er en term for koblingen mellom verktøy og teknologi forbundet med Web2.0, og hvordan disse (kan) utnyttes sammen for å forbedre eksisterende prosesser samt gi liv til nye. Det sentrale, eller nyskapende, er at disse verktøyene blir en plattform for mange-til-mange-kommunikasjon, og at denne kommunikasjonen nå er åpen, synlig og tilgjengelig for alle.

Web2.0 er forøvrig et eget begrep. Til forskjell fra “Web1.0”-applikasjoner som stort sett ga brukeren kun informasjon, vil brukerne lett få til interaksjon med hverandre i applikasjonene i Web2.0. Web1.0 ga altså brukerne muligheten til å søke opp informasjon, med hyperlinker til annen relevant informasjon, mens med Web2.0 kan brukerne nå selv være forfattere og utgivere/redaktører av materialet som legges ut.

Jeg har hentet en tabell som viser ytterligere noen av forskjellene herfra:

For ordens skyld, internett som kommunikasjonsbærer har også andre kanaler enn web (kort for world wide web, eller www) som nok også har blitt oppfattet som brukerdrevet og tilgjengelig for alle brukere ift å være forfattere. Vi tenker først og fremst på Usenet (news), men også BBS (Bulletin Board Services) og diskusjonslister på e-mail kan til en viss grad trekkes inn. Og er da dette å betrakte som web2.0 også? Vi begir oss ikke inn på denne diskusjonen, men velger å definere web2.0 og Enterprise2.0 til at dette omfatter verktøy som benytter web-kanalen (www) som kommunikasjonsbærer.

McAfee bruker akronymet SLATES for å anskueliggjøre de seks byggeklossene i Enterprise2.0.

•Search
•Links
•Authoring
•Tags
•Extensions
•Signals

SLATES beskriver kombinasjonen av å bruke effektiv søk (search) og gjenfinning i bedriftshukommelsen, å bruke lenker (links) for å sammenstille informasjon til et meningsfullt web-basert informasjonssystem, gjennom lav-terskel brukerflate åpne for at alle kan forfatte (authorship) virksomhetsspesifikt innhold, gjennom etiketter/merker (tags) gi en form for struktur uten at det pålegger brukeren krav om å forholde seg til noe organisasjonell struktur, bruke utledet informasjon (extensions) til å levere situasjonsbetinget, innholdsrelevant informasjon likt Amazon sitt anbefalingssystem, og varsling (signals) for å la brukere abonnere på virksomhetsinformasjon/nyheter de ønsker å bli oppdatert på i det informasjonen publiseres eller oppdateres, gjennom eksempelvis selskapets RSS.