Som fortjent?

Jeg har ikke fulgt den svenske valgkampen spesielt nøye på forhånd, men selve valgdekningen i går måtte jeg følge med på. Og skulle man sett, i dette valget var det jo faktisk litt spenning med i bildet.
Min kommentar denne gang tar imidlertid utgangspunkt i en etter valget-analyse jeg hørte på Svt2 i dag, ift hvordan sittende statsminister Fredrik Reinfeldt og statsministerkandidat Mona Sahlin (hhv Moderaterna og Socialdemokraterna) hadde debattert i valgkampen. Reinfeldt hadde for det meste snakket om eget partis og allianseregjeringens politikk, mens Sahlin i spissen for de rødgrønne hadde gjort det samme – altså debattert med utgangspunkt i den sittende regjeringens politikk. Det interessante med analysen var poenget om at siden Reinfeldt oppførte seg som en statsminister og Mona Sahlin som en dyktig opposisjonspolitiker, så fikk de akkurat som de ville…

Jeg tenker at her er det mye overførbar læring til andre arenaer. Tenk litt på det selv! 🙂

Yes, we can!!

Amerikanerne har holdt i hevd kunsten med retorikk i taler og debatter, det så vi senest et klassisk eksempel på da Barack Obama holdt sin fengende seierstale på tampen av demokratenes valgvake i Grant Park Chicago, Illinois.

I norsk sammenheng er dette noe som har gått i glemmeboken. Tranmæl skal ha vært en som behersket dette, Gerhardsen også – selv om han advarte mot retoriske taler og mente at det var i konstruktiv debatt politiske saker skulle løses. Et eksempel fra vår moderne tid er kanskje Carl I. Hagens taler fra FrP sine 1. mai-arrangement, men da skal en vel virkelig legge godviljen til…

Dermed våger jeg å påstå at det er flere tiår siden noen norsk politiker har begeistret velgermassene med sine talegaver alene.

Trond Giske hadde også merket seg hvordan Obama har fått med seg velgerne, og var ute i NrK Radio i morges og mente at man i norsk politikk gjerne kunne øve opp evnen til å snakke til både hode og hjerte, ikke bare hodet. En som ikke var like enig så jeg på NrK Nyheter senere på dagen, han var fra instututt for lingvistikk og retorikk og mente derimot at en Obama-tale på norsk ville blitt oppfattet som merkelig og rart…

(se forøvrig talen på norsk her og se om du er enig…)

Eeeyh, DET sa man om rocketekster i et par tiår også, men se nå? Med tanke på stigende politikerforakt og synkende valgdeltakelse, hva har det nå å si om pansjis’ene syns det blir litt rart da? Nei, takke meg til engasjerende og retoriske innlegg fra norske politikere. Såh, hvem tror vi blir først ut?

…og til denne bloggs ene faste leser, get well soon! 🙂

Spennende valg?

Det er duket for en spennende valgvake i morgen natt, da vi vil se om vi får en historisk første afroamerikansk president på andre sia av “dammen”, eller om det blir en som sklir mer inn i rekkene…

IMG_1021-e

Canon 20D, Manhattan, New York, USA

Alle nasjonale meningsmålinger siden tidlig oktober viser seier til Obama, men som alltid – det er de reelle stemmene som teller. Det er tilogmed vært kjørt meningsmålinger i Europa, med en massiv overvekt for Obama (han burde overveie å foreslå innlemming av Europa som den 53. staten om han blir president…)
De siste dagene har det vært flere interessante programmer på norsk og svensk TV som har tatt for seg stemningen i flere deler av USA fra sist valg til nå, samt valgkampanjen(e) til både Obama og McCain. Skal en måle ut fra hvordan valgkampanjene deres er skjøttet er det vel ingen tvil om at Obama virker å ha god kontroll på både organisering, utføring og funding, mens McCain-kampanjen i praksis gikk konk underveis pga både dårlig styring og manglende funding. Om dette er direkte overførbart til hvordan de vil styre landet er vel ikke sikkert – men en kan jo gjøre seg noen refleksjoner. Til McCains forsvar skal sies at han kvittet seg med staben, begynte å fly landet rundt alene med billigbilletter på ordinære rutefly, for å bli møtt av kampanjemedarbeidere på stedet som kjørte ham rundt til valgmøter i privatbilene sine – inntil han fikk fart på pengeinnsamlingen igjen – så man kan vel ikke akkurat kalle ham en “quitter”.
Et annet interessant innslag så jeg på svensk TV i går, hvor de bl.a. gikk tilbake og intervjuet et upper middleclass-par som drev egen forretning, et utsalg for iskrem og annet munngodt. Hun var 62 og han var 75 år gammel, begge jobbet fortsatt fulltid. Hun hadde alltid stemt demokratisk, mens han som var litt mer “old-school religious right-winger” (iflg seg sjøl) hadde stemt Bush de to siste gangene og var nå klar for McCain. TV-teamet hadde intervjuet disse både for 8 år siden, og 3 mnd siden, og nå fulgte de opp med et nytt intervju. På disse 3 månedene hadde imidlertid fruen skiftet kandidat, fra Obama til McCain. Begrunnelse? De kjørte alltid hver sin bil til jobb (merk; felles hjem og garasje, samme arbeidssted, ingen barn i barnehage…), men nå hadde altså bensinprisene steget så markant at hun valgte å stemme på den som kunne fikse dette. Og av de to kandidatene var det kun McCain som hadde lovet å bore etter mer olje…
Nå er det en del bileiere i “landet uten fortau”, og hvis de nå begynner å tenke sånn alle sammen kan det jo bli en mer spennende stemmetelling enn meningsmålingene skulle tyde på kanskje. Well, om to dager har vi fasiten – i og med at jeg ikke sjøl kan stemme der borte får jeg håpe Nils stemmer rett… 🙂
…og til denne bloggs ene faste leser, get well soon! 🙂

Valg 2007 – postludium

Da er kommune- og fylkestingsvalget for 2007 i havn, tilbake sitter leire av enten fortvilede eller opprømte politikere som analyserer og forteller hva de har gjort gæli eller rett. Flere av disse ser en trøst i alt. Utsagn som “det gikk MYE bedre enn fryktet” var det opptil flere som fant på å si inn i kamera. Dem om det. Hvis selvtilliten på norske lokalpolitikere ikke er større enn at de sitter i en valgbodkrok og frykter hva velgerne kan finne på, skulle de kanskje finne seg andre hobbyer…

Det ingen av de folkevalgte selv dro opp i sine etterpåklok-analyser var hvor heldig/uheldig de var sett i forhold til at nær halvparten av alle velgerne unnlot å stemme. På landsbasis var oppmøteprosenten 59%, i beste fall en utfordring for demokratiet. En kan begynne å lure når avstemninger i “Idol” og “skal vi danse” har større oppslutning enn kommunevalg.

Valgreporterne tok heldigvis opp spørsmålet i partilederoppsummeringen, hvilke tiltak ville politikerne sette inn for å få opp valgdeltagelsen? Her ble de fleste svar skyldig – mer fokus på lokale saker var det Stoltenberg og Haga kom på å si. Etterhvert ble det nikkende enighet om at dette var nok noe de måtte sette seg ned å analysere etterhvert sånn med tid og stunder… Aiaiai – rekk opp hånda den som har hørt DEN før dere..!

Et av de bedre tiltakene jeg har hørt for å engasjere velgerne kom Arne Krokan, en professor ved NTNU, med på en forelesning i forrige uke. Ta 10-15 personer fra hver liste av de som til slutt skal representere oss i styrer og stell, og arranger direktesendte utstemmingskonkurranser ala Idol over noen dager… 🙂