Streikeri, streikera

Da er jeg jammen tatt ut i streik gitt, for første gang i min arbeidskarriere. Og jammen får jeg oppleve lockout også, om streiken varer i 12 dager til. Jeg havna til og med i en av de første puljene med streikevakt, så en kan ikke klage på nye jobberfaringer…

Så der sto vi da, to og to, i knallgule refleksvester (ala Mesta) og passet på “vår” inngangsdør, forlangte adgangsbevis og passet på at det kun var de godkjente som fikk slippe inn. Jeg fikk raskt assosiasjoner til dørvakter jeg har hatt “gleden” av å møte oppgjennom min utelivskarriere. Hva om noen av de som ville inn begynte å gjøre seg vanskelig? Skulle man rett og slett bare legge dem rett i bakken med én gang, uten knussel – eller skulle man be de pent om å gå seg et par runder rundt kvartalet og si at de måtte prøve å gå beint når de kom tilbake..? Men folk oppførte seg rolig og behersket, og det var en særs gemyttlig stemning. Og så jeg som hadde lest meg opp på historien både om slaget på Menstad og konflikten ved I. C. Piene Mølle i Buvika i 1913-14, hvor en streikevakt ble skutt og drept av en streikebryter. Drapsmannen ble forøvrig kausjonert ut fra arresten av Piene og sendt med første båt til Amerika. Det var tider det…

”arbe å få, arbe å få
tolv tim på, tolv tim tå
tyve øre timen
årna arbe, årna lønn
hos I.C. Piene & Søn
de som står å læmpe skit
for kosten og ei sæng
her får de blanke pæng
hos oss e skiten kvit
hos I.C. Piene & Søn”