Social Business

Social Media alene er ingen gullbillett til å bli ​markedsvinneren av de til nå såkalte Social Enterprises. I tillegg til verktøy må du ha folk med rett kompetanse, tilgjengelig sanntids informasjon og en organisasjonskultur som bidrar til å hente ut potensialet som ligger i selskapene. Blant annet.

“Sosiale medier kunne ikke direkteoversettes til sosiale virksomheter. Det ble omtrent som å bruke Google Translate som oversettelsesbyrå”

Noe av dette har jeg tidligere prøvd å beskrive som å definere kapabiliteter i en integrert operasjon. Helhetsperspektivet, eller en holistisk approach, er vesentlig her. Mange har vært i den villfarelsen at det å være synlig som bedrift på Facebook og Twitter er svaret. Men hei, newsflash, det er bare den nye, kjappe, kundekanalen din. Som setter enda større krav til hvordan bakapparatet ditt fungerer, samhandler, finner og deler informasjon. Osv.

Nå har Marius Eriksen i Geelmuyden.Kiese sett lyset gjennom å ha vært på konferanse i USA og fått nye impulser. Fint det. Særlig hvis man nå endelig kan få øynene opp for at det ikke bare er å slenge ut verktøy og en kommunikasjonskanal og tro det ordner seg. Social Business er forresten et godt begrep, jeg liker det – Herved adoptert.

Sosial intelligens viktigere enn kognitiv kapasitet

v Per Atle Eliassen

Jeg kom over en interessant artikkel om et forskningsstudie på kognitiv intelligens i grupper i dag. Kort fortalt viser studien at en gruppes evne til å løse komplekse oppgaver avhenger mer av gruppedeltakernes sosiale ferdigheter enn av gruppedeltakernes individuelle intelligens (kognitiv kapasitet). I analysen fant man flere karakteristika som kunne linkes opp mot en gruppes evne til å løse komplekse oppgaver, men ingen av disse involverte individuell intelligens.

Det som derimot telte, var den enkelte deltakers sosiale ferdigheter, andelen kvinner i hver gruppe, og balansert deltakelse i konversasjonene. Kjønn og balansert deltakelse var altså de viktigste faktorene for en gruppes prestasjon. Ikke bare var faktorer som individuell IQ helt irrelevant, men gruppekoherens, motivasjon eller lykke spilte også liten eller mindre rolle. Det siste kan jo være en tankevekker i forhold til all jobb som legges ned på å måle medarbeidertilfredshet i de fleste større bedrifter i dag.

Men, tilbake til hovedpoenget – hva trigger gruppeprestasjoner. Dette er verdifull informasjon å ha med seg når man skal endre kultur og prosesser ved overgang til Arbeidsliv2.0. Hvis dette forskningsresultatet er korrekt, vil det kunne gi noen føringer på hvordan en gruppe som skal løse komplekse oppgaver bør settes sammen. Noe har jeg vært inne på tidligere, da jeg tror en bør fokusere på nettverksaktivitet heller enn individuell IQ. I tillegg kommer altså kjønnsaspektet. Det er bare å rekruttere flere kvinner inn i kunnskapsarbeidsmiljø som pr i dag er mannsdominert med andre ord.
Og, ikke minst – dette forsterker bare mitt budskap om at man må opparbeide seg ferdigheter i sosiale nettverk først som sist. Sett i gang!

Tips om artikkelen kom for øvrig i den eminente professor Arne Krokans twitterstrøm. 🙂