En stille bønn

v Per Atle Eliassen
Denne teksten er skrevet av Martin Bekkelund (blogg, twitter, originaltekst), som har sluppet den løs til Public Domain. Spre den videre til alle som kan ha nytte av den!

Det pågår i disse dager en intens diskusjon om innføring av Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk rett. Kanskje har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge tilfeller ber jeg deg lese videre.

Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at DLD ikke bør innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.

Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg, lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.

Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til DLD.

 

Ta kontakt med meg hvis du har spørsmål om DLD, uansett hva det måtte gjelde.

Denne teksten er skrevet av Martin Bekkelund (blogg, twitter, originaltekst), som har sluppet den løs til Public Domain. Spre den videre til alle som kan ha nytte av den!

Som fortjent?

Jeg har ikke fulgt den svenske valgkampen spesielt nøye på forhånd, men selve valgdekningen i går måtte jeg følge med på. Og skulle man sett, i dette valget var det jo faktisk litt spenning med i bildet.
Min kommentar denne gang tar imidlertid utgangspunkt i en etter valget-analyse jeg hørte på Svt2 i dag, ift hvordan sittende statsminister Fredrik Reinfeldt og statsministerkandidat Mona Sahlin (hhv Moderaterna og Socialdemokraterna) hadde debattert i valgkampen. Reinfeldt hadde for det meste snakket om eget partis og allianseregjeringens politikk, mens Sahlin i spissen for de rødgrønne hadde gjort det samme – altså debattert med utgangspunkt i den sittende regjeringens politikk. Det interessante med analysen var poenget om at siden Reinfeldt oppførte seg som en statsminister og Mona Sahlin som en dyktig opposisjonspolitiker, så fikk de akkurat som de ville…

Jeg tenker at her er det mye overførbar læring til andre arenaer. Tenk litt på det selv! 🙂

Kulde og strømpriser – Krafttak II

Det meldes igjen denne vinteren om rekordkulde i Midt-Norge,
i Trondheim var nattens temperatur denIMG_2472-e kaldeste på 52 år!

Kraftselskapene varsler dermed på nytt nye prissjokk, og strømprisen har denne uka i Midt-Norge vært oppe i 1114 kr/KWh – dvs en dags-snittpris på 5 kr/KWh, mot normalt 40 øre pr KWh.

Dette har vært en gjentagende situasjon i vinter, og myndighetene ved bl.a. NAV frykter nå at folk vil få store utfordringer med å betale strømregninga når den kommer i mars.

Det er ufattelig at ikke politikerne har tatt tak i dette, at temaet ikke har vært oppe på dagsordenen og blitt løst siden denne blogg tok opp temaet helt tilbake i 2006 – men det hjelper vel ikke så mye å si “hva var det jeg sa!” antagelig.

Dette er (fortsatt) typisk rødgrønn unnfallenhetspolitikk på sitt aller “beste”… *sukk*

Twitter, den nye kundeservice-portalen?

Jeg har hatt en død nettlinje et par dager. Kundeservice hos min nettleverandør Telenor ble meddelt dette, og responderte på feilmeldingen med en autosvar-melding om at feilmeldingen var registrert og at antatt tidspunkt for feilretting var kl 13 dagen etter.  Statusen på feilmeldingen ble aldri oppdatert underveis, og kl 13 den påfølgende dag var nettlinjen fortsatt nede for full telling.

Et par timer deretter slengte jeg ut en småfrustrert tweet om dette på Twitter. Høyst 25 minutter senere ringer det en kar fra Telenor, refererer til meldinga på Twitter og vil hjelpe meg med feilsøking så jeg kommer på nett.
Jeg setter selvfølgelig stor pris på dette, men hva med å ha samme attention på sine egne feilmeldingsløsninger?


Min teknologiske tidslinje

Inspirert av Eirik Newth har jeg laget en egen oversikt over min teknologiske tidslinje til nå. Denne viser hvor gammel jeg var da jeg fikk tilgang til ulike teknologier for første gang, og i likhet med Eirik begrenser jeg det til teknologier jeg husker som livsforandrende:

  • 3 år; Trehjulssykkel. Donald Duck-typen, da jeg var stooor fan av tegneserien m samme navn.
  • 5 år; Fiskestang. Det gikk i ABU husker jeg. Tror sannelig jeg oppfant catch-and-release, det skal sies jeg ikke var spesielt glad i fisk…
  • 7 år; Skolegutter må ha klokke. Timex, Digital m LED-display, oioioi…!
  • 7 år; Kassettspiller, type bærbar. Mono og metallisk lyd.
  • 7 år; Sykkel. Sånn typisk for den tiden, kjøpt for å vokse med. Ikke mange 7-åringer på 17” sykkel i dag…
  • 8 år; TV. Fattern kom en lørdag hjem med familiens første TV. Svart/hvitt så klart. Året etter begynte NrK med de første fargefjernsynsendingene…
  • 9 år; Telefon hjemme. Omsider. Men for sent. Alle turene til telefonkiosken en km unna heimen for å gi mormor en eller annen beskjed hadde allerede lagt grunnlaget for et langt hat-forhold til Telenor.
  • 13 år; Fotoapparat. Canon AT-1 m FD 50 mm f/1.8. Starten på et personlig eventyr som fortsetter den dag i dag.
  • 13 år; Kalkulator. Den første av mange. Hadde lånt fatterns fram til jeg begynte på ungdomsskolen.
  • 13 år; Skrivemaskin, fattern drev firma og innførte hjelpemidler på hjemmekontoret. Lærte ikke touch, men avanserte i allfall fra LFT-metoden…
  • 13 år; EL-orgel. Etter et par orgelspillekurs var det helt klart at dette ikke var noe jeg ville satse på som karriere. Men senere veldig kjekk knowhow på nachspiel…
  • 14 år; Receiver, platespiller og høyttalere. Lørdags-/sommerjobben i radio-/TV-butikken startet med å ta ut varer som forskudd på lønn. Endelig fikk jeg spilt Sweet’s “Ballroom Blitz” og “Blockbuster” på det lydnivået jeg syntes de trengte…
  • 16 år; Motorsykkel. Yamaha 100cc. Free at last! 🙂
  • 18 år; Bil. Arva fatterns gamle Peugeot. 6 mnd etter ble vrakpanten skytt inn i kjøpesummen for en Opel Manta A 1972-modell, med laksetrapp og 1000-metre m 100w-pærer inklusive…
  • 18 år; Pioneer komponent-bilstereo m 60w forsterker og ko-aksiale høyttalere. Hjalp til å dra babes selv i Peug’en…
  • 19 år; WalkMan
  • 19 år; Microwave. Mikro-popcorn ble raskt en schläger 🙂
  • 23 år; CD-spiller. RykoDisc ga ut et ras av Frank Zappa-titler som var umulig å komme over på LP i datidens platebutikker i Trondheim. Ingen nøling rundt _det_ kjøpet selv med økonomi-vár samboerske, opp-over-øra-lån på leilighet og felles økonomi.
  • 23 år; Gitar. Alt for sen oppstart til å bli no virtuos, men har det mye artig lell 🙂
  • 25 år; Datamaskin. 5 år etter at jeg første gang programmerte i Basic og Cobol på en PC (IBM XT uten harddisk, 2 x 5,25” floppy’s og CP/M som OS) gikk jeg til innkjøp av PC til privat bruk. Olivetti M290 (AT 80286) med schwær 20Mb harddisk og diskettstasjoner for _både_ 5,25” og 3,5” disketter. Lærte maaasse grunnleggende om PC’er og bruk av software med det kjøpet der.
  • 28 år; DiscMan.
  • 29 år; Mobiltelefon, GSM. Siemens S3+. Med NetCom så klart. Free at last II.
  • 31 år; Internett-aksess/Modem. Free at last III.
  • 33 år; PDA. Palm, om jeg ikke husker feil. Deretter fulgte div Windows CE-alternativer.
  • 35 år; Laptop.
  • 39 år; Bredbånd. Free at last IV.
  • 37 år; Digitalkamera. Canon Digital Ixus 2,1 Mpix. Eventyret tok en ny vending…
  • 40 år; iPod
  • 40 år; SmartPhone. HtC m windows mobile. PC og mobiltelefon i skjønn forening…
  • 45 år; MAC. Nye Macbook. Måtte finne ut hva hype’n gikk ut på. Angrer ikke…

Hva med dere? 🙂

 

SAAB – Quo vadis?

GM dropper SAAB pga enorme utfordringer med omstilling og økonomi på egen kjøl, og den svenske regjeringen toer sine hender. Da blir det enten full restrukturering eller konkursbegjæring, noe som vil ramme også norske underleverandører og bilforhandlere/merkeverksted.

Vi må ikke glemme at SAAB på tross av (etter mitt skjønn) gode produkter lenge har slitt med økonomien. Etter å ha blitt subsidiert av fly- og lastebildivisjonen i Saab-Scania pga dårlig salg i siste halvdel av åtti-tallet ble personbildivisjonen solgt til GM i 1990. Dermed tok GM Saab ut av nisjen for bilkjøpere som foretrakk innovativ teknikk parret med gode kjøreegenskaper, og prøvde å “brande” merket som luksusbil i premiummarkedet. Ikke akkurat en winning strategy…. Som om ikke det var nok, har GM forvaltet Saab-produktlinjen under enhver kritikk. Stikkord; For få nye modeller, for få oppdateringer, og de fornyingene som _er_ gjort har kommet alt for sent. Denne situasjonen kan ikke snus uten vesentlige investeringer over flere år.

Jeg mener fortsatt at Darwins prinsipp “Survival of the fittest” må legges til grunn når store organisasjoner ikke makter å fornye seg i takt med konkurrentene, selv med de antatt store ringvirkninger og konsekvenser det kan få både for arbeidsplasser og annet. Det må være mye bedre og sette ressurser inn på å finne nye konkurransegunstige områder en kan benytte denne kompetansen til, heller enn å trassaktig opprettholde en risikofylt satsing på ulønnsomme produkter i et ulønnsomt marked.

…hvilket betyr at jeg er på linje med den svenske regjeringen i dette spørsmålet? Huh, go figure.