Reiserariteter II

Kom akkurat til å huske en flyplassopplevelse igjen, denne gang fra Vigra på tidligsommeren. Innsjekk med fingeravtrykksleser var nettopp innført på de fleste store flyplasser, men for den som ikke reiser jevnlig var dette konseptet fortsatt ukjent. Jeg satt i kafeteriaen og knakket på PC’en da jeg hører følgende melding på skingrende sunnmørsk over høyttaleranlegget:

“Vi er klar for avgang med SK4453 til Oslo, vil alle som har brukt finger’n vennligst gå på høyre side av innsjekkingsskranken”

Hehe, det var flere enn meg som kikket opp og så passasjerer som ble svært usikre på hvilken side av skranken de skulle gå på. Flere av disse kikket på fingrene sine og spekulerte tydelig på åssen akkurat deres fingeraktivitet kunne bli et filter for å få innpass hos SAS…? 🙂


Qantas staff booed as they helped dying woman

Det å være flypassasjer er ingen dans på roser, det er køer for å parkere, sjekke inn, levere bagasjen, røntgenregimet med enten stripping eller bodyscanning kommer vi visst ikke vekk fra, ei heller alt prakket med å ikke kunne ha med seg enkeltenheter i flytende form over 100 ml.

La gå at det er sterkt irriterende og brysomt med alt dette evinnelige regelrytteriet som er innført på flyplassene, men det har likevel forundret meg å se hvordan passasjerer gidder å blamere seg selv i for eksempel dokumentaren “Airline” – den som følger EasyJets personale på flyplassen i Luton.

Uansett, meldingen om at passasjerer i innsjekkingskøen BUET på personal fra Quantas når de stengte skranken for å gjennomføre livredning på en 80 år gammel dame som fikk hjerteattakk i samme kø tar faktisk kaka. Jaffal så langt… *grøss*

Førjulshelg i Køben…

Den siste helga i advent samlet vi 10 gode venner i Køben, i utenlandsavdelingen av et tradisjonsrikt, 15-årig venne-/kollegajulebord, også kjent som “Henrys-julebordet” (oppkalt etter sparerib-steakhouse’t vi frekventerte de tre-fire første årene). Det er IKKE mye som ligner på Henrys lenger, men arrangementet har vel utviklet seg i takt med deltakerne antagelig… Det ble forøvrig to utgaver i år, innenlandsavdelingen gikk av stabelen allerede i november på Kvilhaugen Gård i Trondheim.

Men, det var Køben… Fredag hadde vi bestilt bord på St Gertruds Kloster, å herrejeeemini… Lørdag var det shopping på Strøget, før vi på kvelden stimet inn på Tivoli for å se juleaktivitetene før vi inntok en restaurant igjen. Det ble en lang og festlig natt…

*oppdatering i prosess*

Canon EOS 20D, EF 28-135/3.5-5.6 IS

Reiserariteter

Det skjer ofte mye rart når en er ute og reiser, her er et par hendelser fra sist fredag ettermiddag på Flesland – altså Bergen.

Det startet selvfølgelig med den vanlige spenningen – “skal tro hvor mye flyplassgendarmene vil vi skal strippe denne gang?”. Jeg slapp å lure særlig lenge, og fjernet både sko og belte før jeg engang prøvde å gå gjennom røntgenbøylen. Beslutningen ble tatt i det hun som gikk foran meg måtte returnere gjennom røntgenbøylen for fjerde gang mens hun hveste på klingende vestlandsk; “Det E ikkje meir metall på meg no assa, no he eg berre SPIRALEN att…!

Vel innenfor blir det fort klart at radaranlegget i Bodø har gått i stå, samt at flygelederne i Røyken har levert kollektiv sykemelding igjen… Den ene flighten etter den andre er enten kansellert eller utsatt, og stemningen blant alle oss som ønsker oss hjem til helga er heller laber. Da kommer det over høyttaleren; “Widerøes flight til Aberdeen er kansellert. Vi gjør oppmerksom på at alle passasjerer må returnere tax-free varene før en får forlate innsjekkingsområdet“. Så og si alle på flyplassen lo høyt! Egen suksess er vel og bra, men andres ulykke er tydeligvis heller ikke å forakte….

Det hviskes blant mine medpassasjerer at vår flight til Trondheim via Ålesund er utsatt med 2 timer, og jeg ser for meg at både teaterbesøket og den påfølgende middagen på Emilies går ad undas. Men sannelig, ett kvarter etter normal avgangstid får vi beskjed om å kjappe oss inn på flyet – og i det vi setter på oss sikkerhetsselene kommer det en stemme over høyttaleren: “Dette er kapteinen, vi har noen problemer med en radar i Bodø og får egentlig ikke noen timeslot for avgang på en god stund. Men, jeg og andrepiloten er gamle kystrotter. Vi gidder ikke sitte her og vente, så vi har besluttet å gjøre det på gammelmåten; fly lavt under skydekket og ta en sving rundt Kvernberget….“. Resten av det kapteinen evt sa forsvant i taktfaste klappsalver…. Jeg har vært med på et par harrycharterturer til sydligere strøk hvor noen har klappet når vi landet, men dette er første gang jeg opplever det FØR avgang… 🙂

Og hvis de angjeldende kystrottene skulle forville seg inn på denne bloggen; Tusen takk te dokk!!

Flyplassgendarmene ruler … NOT!

Aff, måtte strippe på flyplass i dag igjen… Denne gang både opp og ned. Jeg flyr ofte, og som regel er det stripping annahver gang på de to flyplassene jeg flyr mest fra/til. Jeg kan bare ikke fatte at de maskinene slår ut så forskjellig fra gang til gang/dag til dag, og mine lett ironiske spørsmål til “røntgenvaktene” om de ikke snart kan samkjøre kalibreringen for svaaarte helv¤#&¤#/&#”%!!! faller sjelden i god jord…

Fikk i dag høre av en flyplassansatt at “mørkemennene” justerer de maskinene etter eget forgodtbefinnende hver morgen, på gefühlen…! Ikke RART det er uforutsigbart?!?
Arrogante jævler!! Måtte de brenne i helv…!!! Eller i det minste gå om igjen minst ti ganger de årene de strøk på parkeringsvakthøyskolen….  🙂

Hvordan få venner i Bergen …eller ikke

Hehe, er i Bergen igjen – kom til å tenke på en dag i vår hvor jeg var her og lekte vannpyr. Som sedvanlig morgentrøtt og uten frokost i magen, rundet jeg hjørnet på hotellet og oppsøkte i rask gange nærmeste drosjeholdeplass i styrtregnet, slo inn paraplyen og stupte inn i setet etter den. Så presterte jeg pinadø å slå opp paraplyen igjen – jepp, inne i drosjen. Litt uforvarende trykking på knappen og ….KAFLÆFF!!
Heldigvis satt jeg til en forandring i baksetet… Ikke for det, sjåføren ble både skremt og våt nok likevel… 😀