Lille jule – i Spanien

Det har gått noen år siden sist jeg blogget om lille jule. I mellomtiden har Moholtnissene blitt én Spanianisse, arvingen er ferdigstudert og har forlengst flytta ut, de juletreklatrende småpusene er blitt én gammelpus som tasser rundt arvingens edelgran uten nevneverdige klatretendenser etter hva jeg vet. Jussi Björlings “O helga natt” er derimot fortsatt fast innslag på lille jule, men nå til dags streames den ned fra Spotify – uansett dings, bare de har trådløs nettilgang så er du berget. PC, iPad, mobil, squeezebox – u name it. Romstrering etter den ene CD’en jeg VET må være her et sted er en saga blott. Og godt er det. For DEN haddde jeg nok ikke husket å dra med meg til Costa Blanca hvor jeg nå er for å feire jul med Spanianissen 🙂

 Spania ja. Det er ikke mye som minner om jul ute. Heldigvis. For tiden har vi de varmeste dagene i desember, og solbrentheten er allerede på gang. Snø og is kan andre kose seg med, jeg foretrekker shortsføre 🙂 Siste uka før jul ble for øvrig en test på hvordan det vil være å ha fjernaksesskontor med spansk adresse. I utgangspunktet var det tanken å ha helt fri, men det ballet på seg med møter og ting som måtte gjøres – så jobb-pc’en fikk være med på tur. Da den første dagens første time med videomøte hadde hatt 4-5 brudd og nedkobling pga ustabilt internett, begynte jeg å ane uråd. Heldigvis tok det seg opp og bortsett fra dag én fungerte dette relativt greit. Kjekt å vite om en gjør alvor av tanken om å bli klimaflyktning i nær framtid selv.

Etter alt å dømme ser jeg antagelig ut som en fastboende allerede, for en eller annen har stoppet meg og bedt om veiforklaring hver gang jeg har vært utenfor døren. Å ligne på Hank von Helvete ser altså ut til å inngi ekstra tillit etter pågangen å dømme. Hvem skulle trodd det? Tillitsærklæringen ble toppet da jeg var ute og ruslet tur med Spanianissen i går. Fire eldre senoritas stoppet oss på gaten og spurte oss om ett eller annet på klingende spansk. Inni der et sted oppfattet jeg et par ord jeg kjente til, og kunne smilende nikke og peke de i riktig retning av fyret i Albir, eller “el Faro de Albir”. De kaklet overbegeistret mange slags takk og sjokket videre. Forøvrig stirret det kjødelige opphav, som nå overvintrer her nede på tredje året, storøyd på meg mens han lurte svært på hva VI hadde snakket om?

 Så langt har årets lille jule gått med på å pakke inn et par gaver til oppsitterne som besøkes, rusle litt rundt og se på severdighetene, bistå turister med veiforklaringer samt øke kroppens lagerbeholdning av b- og d-vitaminer. Igjen. Den lagerbeholdningen vil forhåpentligvis øke ytterligere noen dager til før en returnerer til slapsødet og kuldegradene. Gløgg etter dansk oppskrift vet jeg ikke om det er mulig å oppdrive, men må innrømme at det frister mer med iskalde b- vitaminer enn varm gløgg.

 Ha en riktig fin lille jule der ute! Feliz navidad! 🙂

Valla: JA, det vil jeg si!!


Jeg må jo si at det er helt storartet; Forbundet som skal ivareta en relativt stor skare av norske fagorganiserte, ja selve storemor-forbundet av alle fagorganisasjonene her i landet, dens øverste ledelse samt en håndfull ledere av LO’s diverse underorganisasjoner som Fagforbundet og Handel og Kontor, synes Valla har håndtert Yssen-saken helt flottings! Et eksempel til etterfølgelse, skal vi tro enkelte oppslag i media.

Jeg skulle nok overlevd å ha en arbeidsgiver som ikke gjennomfører medarbeiderundersøkelser eller arbeidsmiljøundersøkelser på flere år, jeg pleier å ha kontroll på om jeg trives eller ikke, samt selvinnsikt nok til å vite hva jeg kan få gjort noe med på egen hånd.

Nå ser jeg ikke for meg at jeg om jeg hadde kommet i krangel med sjefen, hadde kastet jakken og smelt oppsigelsesbrevet i panna på’n med kopi til VG. Men OM så var, ville jeg nok ikke forventet selv av en personalleder i Alis pølsebu engang at vedkommende kalte inn til pressekonferanse hvor han tuter presseørene fulle av utsagn som enhver må skjønne skal holdes internt i bedriften, og da tenker jeg ikke på pusekattutsagnet… Ei heller ville jeg forventet at lederen sendte ut et mangesiders notat med lekkasjer fra medarbeidersamtaler. På toppen av det hele ville jeg fått alvorlig hikke om jeg hadde fått se Ex-sjefen sitte på “Først og sist” med Skavlan og utbrodere informasjon arbeidsgivere må skjønne de ikke skal dele verken med Skavlan eller resten av Norges befolkning….

Men slik tenker faktisk ikke Valla, ref utdrag fra Nettavisen 11. januar:

Under pressekonferansen stilte politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten følgende spørsmål til Valla: – Vil du si at LOs håndtering av denne konflikten er et eksempel til etterfølgelse for andre arbeidsgivere?

Til dette svarte Valla kontant:
– Ja, det vil jeg si.

Nei-og-nei-og-nei…. Da så…

Valla betyr jo forresten (ski)smurning på svensk – man burde nok smurt henne med blått under midten for å få henne på gli…
God gli UT av lederverv og stell..!

Oppdatert: Ta quizen; Er du Valla eller Yssen?

Puselanken til Valla….

Jeg har prøvd i det lengste å unngå å kommentere selvskuddsekvensen to av førstedamene i LO (og AP) har hevet seg ut i om dagen – i full offentlighet, i beste se&hør-ånd…

MEN, når VG kom med dette bildet av Valla fra “Først og sist” med Skavlan forleden kveld, er det jo umulig å ikke kommentere. Hva som sto i puselanken (sorry, greier ikke å la være, hehe) til Valla kan man jo bare undre seg over. Kanskje det står “husk å være sinna på Yssen 3x daglig” eller noe sånt, hva vet jeg. Jeg så for meg at neste avsløring ville bli at riksrevisjonen gikk inn og avdekket at Valla har kjørt LO økonomisk i grøfta, og at det er derfor damen ikke har råd til notatpapir. Da forutsetter jeg at det er skriblerier med kulepenn, og ikke en tatovering vi ser…

Hva er det med henne og denne håndskriblingen? Er det fjortisfakter som henger igjen? Har hun funnet nye utløp for trangen til selvskading med kniv? Nei, etter håndskribleravsløringen er det mer nærliggende å påstå at de dårlige lederegenskapene og det sinnet som øses ut over enkeltmedarbeidere rett og slett skyldes Vallas frustrasjon over sin egen utilstrekkelige hukommelse.

Det som derimot IKKE har vært avdekket så langt, er jo at denne håndskriblingen er helt vanlig praksis for Valla. Ikke bare er hun totalt avhengig av skriftlig hukommelse, men hun skjemmes tydeligvis såpass at hun for alt i verden ikke vil at omverdenen skal avsløre det ved å se henne tale med notater på papir. La oss se på bildebevisene:

Her ser vi Valla i en diskusjon om AFP, det er notert i begge hender som vi ser.

Her ser vi Valla i en diskusjon om EU-direktiv, også en tung sak, også her nødvendig med to-hånds notater.

Puselanken til Valla… II

…måtte fortsette postingen i en ny post, av en eller annen grunn nektet Blogger å laste opp flere bilder i den første…

Altså, som sagt – Valla har skriftlig hukommelse og aversjon mot å avsløre dette for omverdenen – bildebevisene fortsetter:

Her ser vi Valla i kjente LO-omgivelser, hvor hun sikkert snakker om kjernesaker hvor hun kun trenger én-hånds notatsupport.

Og SÅ dere, til slutt har jeg en skikkelig godbit, som virkelig bekrefter de tette båndene det er mellom statsministeren og LO-lederen (ref diskusjonene om hvem av dem som egentlig styrer landet)…:

HER ser vi Valla med to-hånds notatteknikk igjen, men DENNE gangen har hun også notert hva JENS skal si….!!!



…I rest my case