Öppna burken under vatten, för fasan!!

Den svenske storbyen(!) Östersund var ofte feriemål i min familie på 70-tallet. Foreldre, tanter, onkler, søskenbarn samt undertegnede ble stablet inn i overlessede småbiler med kofferter, telt og soveposer til langt over takgrinda, og ble stablet ut igjen på Storsjön Camping. Som sikkert var full av andre ferielystne trøndere på “langtur”. I dag blir ingen imponert over en tur rett over kjølen, men den gang var dette opplevelsesferier god som noen. Her stiftet man bekjentskap med rariteter som Coca-Cola på aluminiumsboks. Og glass. Som slett ikke var glass likevel. Snåle, disse svenskene.

Den i ettertid mest minnevedige ferieopplevelsen det ene året skjedde imidlertid i det ferien skulle avsluttes. Alle var samlet hjemme hos mine besteforeldre som bød på assortert kveldsmat på gårdskjøkkenet mens de fikk referat om hva vi hadde sett og opplevd. En onkel kom da på at han hadde kjøpt en hermetikkboks med surstrømming på turen. En svensk delikatesse som definitivt måtte prøves mente’n. Og akkurat da passa det veldig godt, mente’n. Et par av de andre voksne var mer usikker, men all tvil ble prompte skjøvet til side. Delikatessen skulle serveres, en hadde jo ikke transportert noe av det beste broderfolket hadde å by på hele veien hjem bare for å gjemme det vekk i et skap!

Og best mens vi satt benket gumlende rundt et koselig bondegårdskjøkkenbord og ante fred og ingen fare, gikk onkelen løs på svenskeboksen med boksåpneren. Han hadde ikke vridd én omdreining en gang før heftige saker og ting skjedde. Først kom en eksplosjonsartet sydende fresing fra boksen, her var det noe som sto under høyt trykk! Ut av boksen sprutet det ut noe jeg i dag minnes som en grønnlig tåke. Han som sto nærmest begivenhetens sentrum bråslapp både boksåpneren og boksen ned på kjøkkenbenken og tok retrett bakover. Et nanosekund deretter var vi omsluttet av den mest forjævlig kvelende stanken noen noensinne har kjent. I neste nanosekud spratt hele familien opp og tok aller raskeste snarvei mot utgangsdøra så fort bena kunne bære en. Selv satt jeg innestengt på den korte bordenden lengst unna døra og husker ikke i dag om jeg spratt over eller under kjøkkenbordet. Tekopper, melkeglass, brunost og morrpølse  skvatt rundt i kaoset. Så ekstremt bråtravelt har ingen hatt det verken før eller senere. Alle albuet seg fram i trengslen ved utgangsdøra uten tanke på andre enn seg selv, og aller først ut sprang mormor som hadde sittet i rullestol de siste tjue år!
Etter hvert som vi fikk igjen pusten ute på tunet, kunne vi se at det ble mer og mer lysegrønt bak kjøkkenvinduene etter som boksen tømte seg for de livsfarlige gassene. Den uheldige delikatessesugne boksåpneren ble rett og slett truet inn igjen for å snarest åpne alt av vinduer for å lufte, samt hente svenskehelvetesfaenskapet ut og grave det ned så langt ute på jordet som mulig – ellers..!!

En stund trodde vi det måtte ha vært noe alvorlig feil med denne hermetikkboksen. Imidlertid kunne min delikatessesugne onkel neste gang vi møttes fortelle at han hadde sjekket opp saken nærmere etterpå, og fått bekreftet at slik skulle en boks surstrømming oppføre seg når den ble åpnet. Med seg på veien fikk han også følgende råd av liksom-gourmetene på andre siden av kjølen; “Öppna burken under vatten, för fasan!”

 

 

Ramsalt ferie

Mine spådommer om en forestående bobilferie denne sommeren ble kraftig endret. Eller, ferieformen var ikke SÅ forskjellig, men i stedet for bobil som transportmiddel ble det seilbåt. I to omganger. Først en uke opp langs norskekysten fra Trondheim til Bodø i juli. Deretter to uker i øykonglomeratet i Kroatia i august. Anbefales! Veldig! Etter to uker kommer man hjem solbrun og uthvilt uten å ha ofret jobben en eneste liten tanke – riktignok med leveren i fatle, men det hører visstnok med… 🙂
IMG_4107-e

Sommerferieplaner

Det er på tide å legge planer for årets sommerferie, og i diskusjonene har bobilferie i Europa vært oppe som et høyt aktuelt alternativ.
Men, man er jo både sosial og har lyst til å rekke over mye forskjellig på kartet. Det kan i utgangspunktet si at vi er mange som vil reise sammen over flere uker i strekk. Man er jo glad i kompisene selvsagt, men de fleste av oss orker ikke å bo tett oppå hverandre mer enn en vanlig helg før det har blitt nok.
Hvis det der skal gå bra ser jeg for meg at bobilen må se ut noe ala dette…