Hva valg av kamera forteller om eieren…

Jeg oppdaget nylig at fotografen Gordon Lewis har blogget en post kalt “What Your Choice of Camera Says About You” på sin Shutterfinger blog. Med tanke på hvor fort slike diskusjoner blir virale i diverse fotografforum leste jeg videre med bange anelser. En skal ikke åpne munnen mye om slike ting før fatwaer, bannbuller og dess like flagrer om ørene på den uheldige gapatrosten. Like fullt, dette var humoristisk nok til å deles 🙂

Lewis beskriver kort litt om hvert merke. Nikon og Canon eiere beskrives helt likt, bare at de avogtil ønsker å bytte til det andre merket. Sony-eiere er de som kjenner Sonys forbrukerelektronikkprodukter og som stoler blindt på det som står i brosjyrer. Ellers tror de også på astrologi, UFOer og påskeharen.

Pentax-eiere får på pukkelen for å kjøpe knalldyre kamerahus, for så å sette på det et steinaldergammelt objektiv de har kommet over på loppmarked. De som eier Olympus er venneløse folk som drikker koreansk øl, kjøper undertøy fra Peru og franske biler. Leica-eiere jakter på status, og er enten griserike eller bor i kjelleren til mamma eller er ett objektivkjøp unna skilsmisse. Og sånn kommenteres et par -tre merker til.

Og, som vanlig – det er noen gullkorn i kommentarfeltet her også,,,

Bloggposten: What Your Choice of Camera Says About You

Klar for Arbeidsliv2.0?

v Per Atle Eliassen
 

Jeg gjengir her et blogginnlegg jeg skrev for vår interne blogg i IT hos min arbeidsgiver. Bedriftsspesifikke begrep og lenker er endret.

Her en dag i forrige uke gikk det en maildialog mellom 5 personer internt hos oss i IT hvor utgangspunktet var en mail med en lenke til en artikkel med tittelen  ”e-post er avleggs” samt et spørsmålstegn bak. Som litt over gjennomsnittet interessert i temaet begynte vi alle å svare og i løpet av dagen hadde vi mange mailtråder gående på emnet.

Det ble dermed både for oss som deltok, og utenforstående helt uoversiktlig å få sett dialogen i en fornuftig sammenheng.  Etterpå slo det meg, hvordan ville akkurat dette scenariet vært litt fram i tid når vi har tilpasset oss nye måter å jobbe på gjennom løsningene som kommer i vår nye samhandlingsløsning?

Den første i selskapet som leste artikkelen (merk at det kan ha vært noen tidligere ute enn vedkommende som sendte lenken på mail i dette eksemplet) kunne kopiert lenken rett inn i statusfeltet på sin MySite, kanskje med en kort kommentar. Umiddelbart kunne alle som fulgte vedkommende som ”kollega” i sitt nettverk ha tilgang på den samme statusen i sin egen newsfeed.
Derfra kan man klikke på lenken til artikkelen. Hvis man syntes artikkelen var interessant kunne man trykket ”liker” på lenken, evt også dele den med sitt eget nettverk ved å kopiere lenken over i eget statusfelt. Hvis mange nok deler, eller trykker ”liker”, sørger den nye søkeplattformen for at artikkelen dynamisk kommer opp som en av flere eksterne nyhetsartikler på intranettet. Her vil alle kunne diskutere innholdet i kommentarfeltene.

Hvis dette hadde vært et tema som trenger mer inngående behandling kan det enkelt tas videre i et samhandlingsrom i samhandlingsløsningen. Søkeløsningen sørger for at alle kommentarer og innspill som er kommet opp ifm denne artikkelen internt er tilgjengelig og oversiktlig presentert for den som skal arbeide videre med dette. Ved å søke på alles kompetanseprofiler i MySite er det lett å finne personer som enten har et ansvarsområde rundt det som skal behandles, eller erfaring fra lignende tema. Den som skal behandle ferdig en sak slipper altså å finne opp absolutt alt kruttet på egen hånd, slik som vi gjerne gjør i dag.
Man finner altså enkelt ressurspersoner med ansvar/kompetanse som kan være aktuelle for videre arbeid, i tillegg søker man veldig raskt opp eksisterende underlag en må anta er relativt godt fundert gjennom at mange har kommet med kommentarer og innspill.

Til forskjell fra maildialogen jeg innledet eksemplet med, kunne man også fått inn verdifulle argumenter som skilte seg vesentlig ut fra de vi fem hadde. Vi har tross alt alle IT-bakgrunn/-ståsted og var sånn sett overrepresentert på teknologisiden ift resten av konsernet.

Dette med å ta i bruk verktøy som lar oss utnytte de jobbsosiale nettverkseffektene er noe jeg kaller Arbeidsliv2.0. Bakgrunnen for ”Arbeidsliv2.0”-betegnelsen er for øvrig at den teknologien vi nå innfører kalles Web2.0, eller ofte Enterprise2.0 når det brukes i bedriftssammenheng.
I Arbeidsliv2.0 ligger det også et prinsipp om at all intern ugradert informasjon skal være åpen, tilgjengelig og lett søkbar for alle i selskapet. Informasjon i dette tilfellet vil være mer enn det man kanskje forbinder med begrepet i dag, i tillegg til at det omfatter dokumenter kommer talelogger, video, statusoppdateringer vi legger inn i Mysite, kommentarer til statuser/blogger, samt metadata (data om data) – for å nevne noe. Vil du vite mer om Arbeidsliv2.0 og bakgrunnen har jeg flere artikler om emnet på min private blogg.

 

Hva blir så den store forskjellen kan du spørre. Jo, ny teknologi skaper tre typer endringer:

  • Endrede arbeidsverktøy
  • Endrede arbeidsprosesser
  • Endrede kommunikasjonsprosesser

Vi får altså andre verktøy som både erstatter og supplerer verktøy vi kjenner fra i dag, dette gjør at vi antagelig bør retenke hvordan vi organiserer arbeidsprosessene våre og hvordan vi kommuniserer ift tidligere. Hva er konsekvensene? Jeg tror vi kommer til å måtte jobbe på en helt annen måte. I og med at vi alle er knyttet sammen i løst koblede nettverk, vil all jobb være synlig for alle hele tiden, og alt en gjør kan vurderes fortløpende. I og med at det er sentralt at vi faktisk gjør dette, byr på oss selv på en måte – så bør man se på innføring av belønningsmodeller for aktiv deltagelse og ikke minst, samarbeid med andre. Når all informasjon er lett tilgjengelig vha søkeverktøy vil fokus flyttes over fra å huske rutiner til refleksjon, samt hjelpe andre til å bli bedre.

Det er også andre konsekvenser verd å merke seg:

  • Høyere kollektiv intelligens
    • Brukergenerert, nettverkskoblet og rask adapterbar kunnskap tilgjengelig for alle.
  • Styrket informasjonshåndtering
    • Finne informasjonskilder, vurdere disse, knytte ressurser sammen, kommunisere.
  • Styrket kompetanse
    • Ingen skal føle at de jobber alene, kunnskap er ferskvare, kunnskap blir større jo mer man deler.
  • Stimulert innovasjon
    • Muliggjøre kobling av kunnskap på tvers mellom kompetansenivå gjennom løst koblede nettverk, gi mulighet for å samarbeide/diskutere nye ideer basert på ideer født av dette.

Kort sagt, det bør bli morsommere å jobbe!

Hvordan forbereder vi oss selv på en slik framtid? Vel, nøkkelen er ikke mer, men en litt annen kompetanse enn mange besitter i dag. I så henseende er det også mye vi kan gjøre selv allerede nå:

Kom i gang med sosiale nettverk!

Det handler om digital kompetanse og om smarte måter og skaffe den på.

 

Gjør som jeg prediker

Jeg har i lang tid argumentert med at vi i vår interne samhandlingsløsning på jobb skal ha en rating-løsning på alt innhold som produseres, det være seg et dokument eller et blogginnlegg for eksempel. På en arbeidsplass bør man kunne få til kollegial rating basert på innholdets kvalitet. Da vil rating bli et viktig element i forhold til å kunne gi kjappe tilbakemeldinger på innholdet for forfatterens egen skyld. Det vil også være slik at når en får flere innslag av likt innhold i et søk, så vil det å kunne gå direkte på innhold med best rating bety spart tid for den informasjonssøkende. Om ratingen skal være en “Liker”-knapp ala Facebook, eller det mer vanlige 5-stjernerssystemet er noe en må ta stilling til. Det viktige tror jeg er at det ikke skal være mulig å gi negativ score, selv om selvfølgelig kan argumentere med at ingen tilbakemelding vil oppfattes negativt. Det er antagelig gode grunner til at Facebook ikke har kommet med noen “dislike”-knapp på tross av brukerkrav om dette, og jeg har som sagt heller ikke noen tro på at negativ rating vil gi noen verdi.

Her om dagen slo det meg at jeg ikke har lagt opp til noen ratingmulighet på postene i denne bloggen. For å leve som jeg prediker har jeg nå lagt til rette for dette.

Bruk derfor gjerne liker-knappen om du snubler innom bloggen.

Per Sistens Blogg har flyttet og fått nytt navn – Velkommen hit

Det har vært stille en stund fra Per Sistens Blogg. (Noen få har faktisk tatt kontakt og påpekt dette – hvilket betyr at affal noen der ute følger med….)

Bakgrunnen er at jeg ville prøve ut et annet format enn Blogger, og det har tatt meg noen forsøk å finne en alternativ leverandør og også et theme som gir den funksjonaliteten og utseendet jeg vil ha på nettsiden. Dette tok tid…

I prosessen valgte jeg også å flytte bloggen til eget domene, dermed måtte den gamle portes og migreres, dette tok også litt tid. Bakgrunnen for flytting er at jeg ønsker å blogge mer om IT-faglige tema som opptar meg for tiden – og da under eget navn og eget domene i håp om at bloggen kan bli en ressurs og arena for de av oss i bloggosfæren som jobber/er opptatt av disse temaene:

* Web2.0 /3.0
* Enterprise2.0
* Collaboration/Samhandling
* Social Media
* Social Networking

– samt hvordan dette til sammen fører organisasjoner over i nye arbeidsformer i det som jeg kaller Arbeidsliv2.0.

Jeg kommer ellers til å blogge om de andre temaene som før ser jeg for meg… 🙂

Per Sistens Blog gjenoppstår altså som P A Eliassen .no – velkommen hit! 🙂

Cover-disaster

Man er som kjent musikkinteressert, og da har man gjerne noen band og artister som man rangerer høyere enn andre. Gjerne gamle helter fra egen ungdom, og da snakker vi i mitt tilfelle om sytti- og åttitallet. Det er blitt en trend at gamle rock-klassikere hentes fram igjen av yngre krefter, som med større eller mindre hell makter å modernisere gamle låter slik at de fortsatt er hørbare, men på en annen måte. Så lenge man lykkes er dette flott.

HER er derimot to eksempler hentet fra Weird Stuffs blogg, hvor det IKKE er så flott – velkommen til grøss-og-grøss og kjempegrøss