Veeentetid

Julen er ventetiden over noen. Når alt kjapp-kjapp-stresset med å stelle i stand til jul må opphøre, rett og slett for at det ikke er mulig å skyve på datoen, da er man som regel så oppskrudd at det er kul umulig å slappe av. Og da går ingenting fort nok, man blir gående og vente på alt! Julemiddagen, gaveutpakking, vente på at det blir 2. jule og “tillatt” å oppsøke andre enn nær familie igjen… All ventingen er nok mer arvingens utfordring enn min. Som jeg pleier å si; “Dette er jo ingenting! Vi skal jo prise oss lykkelige over at vi ikke sitter med sammenknepte fingre, krum nakke og venter på den nye messias, avvikling av fylkeskommunen, innføring av nullskatteregimet, eller noe sånt noe..!” Arvingen kjøper ikke disse argumentene lenger, men traver rundt i lokalet og gir tydelig uttrykk for hvor kjedelig det er. “Boooring!” Selv setter jeg meg jo bare og leser en bok selvsagt, men for den oppvoksende slekt som må ha alt inn med mer enn én kanal samtidig hjelper jo ikke slike tiltak heller.

Men Iris, gråpusen vår, har skjønt det. Når det blir for langdrygt korter man inn ventetiden med en av Walt’s go’gamle tegnefilmer… 🙂

Canon EOS 20D, EF 17-40/4L

Lille Jule

DA har man kommet sånn noenlunde i orden i heimen – i siste liten på “lille jule” også dette året. Juletreet står på fot, og stammen er surret fast til to punkter på veggen med 0,25 mm Pro-Line fiskesnøre. Jadda, man HAR to katter – det blir vel verre med julepynten veijnt’le… Jeg tror jeg skal se hvordan det går med billigkulene før jeg henger på mormorjulepynten med størst affeksjonsverdi.

Det meste av lille jule er blitt brukt til å stresse ned, noe som bisto i å kutte ut jobbing, sove litt lenger enn vanlig, spise frokost i slåbroken, og deretter bistå min gode venninne E med å tusle i et par butikker for å finne et par gode bredbåndsrutere, samt påfølgende koselunch på Rosenborg Dampbakeri. Aaaahh…

Da arvingen og undertegnede er så heldige å få sette tennene i Moholtnissenes juleribbe med alt dertil tilhørende i år, er det svært lite duft av øvingsrunder på julemat hjemme denne kvelden. Men, man kompenserer med å brenne røkelse og koke gløgg etter dansk oppskrift… Slettes ikke verst det heller. Jussi Björling CD’en med “O helga natt” er søkk vekk, ble den brukt i noe utomhus arrangement sist mellomjul tro? Nei, DA var man jo på Gran Can med Ozzy Osbourne’s greatest hits som ENESTE cd i ferieleiligheten både jul og nyttår… “Maamaaa, I’m coming hoooooome..” Hmm, hvor i svarte…? Vel, man har da backup på iPod’en – Jussi’s tolkning av “O helga natt” er minutter unna å komme strømmende ut over surroundanlegget.

Juletrefoten ja, den var nylig innkjøpt sammen med edelgrana jeg iflg nære omgivelser bare MÅ ha selvfølgelig (plæstikk fæntæstikk har fønka fint i alle år helt til både stamme og greiner rausa sammen for to år siden, utslitt rett og slett). Men, det var juletrefoten… De tre settskruene som skal skrus til for å holde stammen på plass ble skrudd og skrudd og skrudd, men treet var like fordømt løst og avhengig av å bli holdt oppe av menneskehånd… Nærmere undersøkelse viste at skruene gikk like lett ut og inn av støpejerngodset som trekk’erten på en trekkbasun. En eller annen underbetalt kineser hadde kanskje fått en genial idé på juletrefotfabrikken; “voffål gjøle det såå vanskelig? hva om vi bålle sååå stole hull at man SLIPPEL å sklu??”. Den idérike kineseren ble inett ønsket dobbelsidig pungbrokk og et mildt infarkt til jul, i det undertegnede dro på frakken for å kjøre og bytte faenskapet der det ble kjøpt.

Vel framme blir jeg møtt med “Åja, DET problemet har vi fått andre klager på også – men, NÅ har vi rett og slett ikke flere juletrefoter (juletreføtter??) igjen, forstår du”. Her var gode dyr rådyre, men jeg greide å mobilisere mitt mest sleske og forståelsesfulle smil mens jeg argumenterte med at jeg DA ville påberope meg forbrukers rett til å få herket reparert.
Der og da. På stedet. Altså nuh.
Derpå fulgte noen sekunders flakkende blikk fra den forsåvidt hyggelige damen som måtte fronte situasjonen, før hun ropte noe om “lock-tite??” til naboekspeditøren. “Utsolgt” var svaret. Dermed la hun på sprang innover i lokalet. Jeg begynte å tenke mitt, men jammen kom hun ikke tilbake med en maken juletrefot, bare uten skruer. De tre skruene jeg hadde ble ført over til den nye foten, og presto!! Hvem som var mest lettet, jeg eller damen på Plantasjen er ikke godt å si – men servicen var det ikke mye å klage på affal 🙂

Mn NUH er det julegløgg og Jussi (evt Tore Johansen om jeg finner no av han på iPod’en) her… Ha en riktig fin lille jule der ute!! ;-D

Omega 3


Nå setter jeg ganske stor lit til at alle diettforståsegpåere og det grøvste av matforskere har mye rett i at Omega 3 (finnes enten i fet fisk eller i grønne glass merket “Möller’s”) har flere interessante helsemessige effekter – fortrinnsvis positive.

Men, da en engelsk forsker i kveldens program om Omega 3 på NrK1, presterer å ytre at det er belegg for å si at graden av kriminalitet og drap er adskillig høyere i samfunn hvor det ikke spises fisk – da MÅTTE jeg le. Har han ikke HØRT om vikingene…?