En stille bønn

v Per Atle Eliassen
Denne teksten er skrevet av Martin Bekkelund (blogg, twitter, originaltekst), som har sluppet den løs til Public Domain. Spre den videre til alle som kan ha nytte av den!

Det pågår i disse dager en intens diskusjon om innføring av Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk rett. Kanskje har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge tilfeller ber jeg deg lese videre.

Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at DLD ikke bør innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.

Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg, lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.

Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til DLD.

 

Ta kontakt med meg hvis du har spørsmål om DLD, uansett hva det måtte gjelde.

Denne teksten er skrevet av Martin Bekkelund (blogg, twitter, originaltekst), som har sluppet den løs til Public Domain. Spre den videre til alle som kan ha nytte av den!

Gjør som jeg prediker

Jeg har i lang tid argumentert med at vi i vår interne samhandlingsløsning på jobb skal ha en rating-løsning på alt innhold som produseres, det være seg et dokument eller et blogginnlegg for eksempel. På en arbeidsplass bør man kunne få til kollegial rating basert på innholdets kvalitet. Da vil rating bli et viktig element i forhold til å kunne gi kjappe tilbakemeldinger på innholdet for forfatterens egen skyld. Det vil også være slik at når en får flere innslag av likt innhold i et søk, så vil det å kunne gå direkte på innhold med best rating bety spart tid for den informasjonssøkende. Om ratingen skal være en “Liker”-knapp ala Facebook, eller det mer vanlige 5-stjernerssystemet er noe en må ta stilling til. Det viktige tror jeg er at det ikke skal være mulig å gi negativ score, selv om selvfølgelig kan argumentere med at ingen tilbakemelding vil oppfattes negativt. Det er antagelig gode grunner til at Facebook ikke har kommet med noen “dislike”-knapp på tross av brukerkrav om dette, og jeg har som sagt heller ikke noen tro på at negativ rating vil gi noen verdi.

Her om dagen slo det meg at jeg ikke har lagt opp til noen ratingmulighet på postene i denne bloggen. For å leve som jeg prediker har jeg nå lagt til rette for dette.

Bruk derfor gjerne liker-knappen om du snubler innom bloggen.

Windows Mobile 7

v Per Atle Eliassen

 

I går slapp Microsoft omsider det etterlengtede OS’et Windows Mobile 7. Endelig et grafisk grensesnitt som er bygd for touchskjerm fra grunnen av. HTC og Samsung m.fl skal ha mye ros for å bygge gode brukergrensesnitt oppå det gamle windows CE-grensesnittet, men jeg antar at med ett “lag” mindre vil telefonene forhåpentlig bli vesentlig mer stabile enn mange mener de er pt. Så gjenstår det å se da, om iPhone-hype’n blir påvirket av denne lanseringen. Jeg ser fram til å teste en telefon med dette OS’et i nær framtid 🙂

Se nettsiden til Windows Mobile7 her

Oppdatert! Anbefaler også denne videoen på MSDN; First Look: Windows Phone 7

 

Min teknologiske tidslinje

Inspirert av Eirik Newth har jeg laget en egen oversikt over min teknologiske tidslinje til nå. Denne viser hvor gammel jeg var da jeg fikk tilgang til ulike teknologier for første gang, og i likhet med Eirik begrenser jeg det til teknologier jeg husker som livsforandrende:

  • 3 år; Trehjulssykkel. Donald Duck-typen, da jeg var stooor fan av tegneserien m samme navn.
  • 5 år; Fiskestang. Det gikk i ABU husker jeg. Tror sannelig jeg oppfant catch-and-release, det skal sies jeg ikke var spesielt glad i fisk…
  • 7 år; Skolegutter må ha klokke. Timex, Digital m LED-display, oioioi…!
  • 7 år; Kassettspiller, type bærbar. Mono og metallisk lyd.
  • 7 år; Sykkel. Sånn typisk for den tiden, kjøpt for å vokse med. Ikke mange 7-åringer på 17” sykkel i dag…
  • 8 år; TV. Fattern kom en lørdag hjem med familiens første TV. Svart/hvitt så klart. Året etter begynte NrK med de første fargefjernsynsendingene…
  • 9 år; Telefon hjemme. Omsider. Men for sent. Alle turene til telefonkiosken en km unna heimen for å gi mormor en eller annen beskjed hadde allerede lagt grunnlaget for et langt hat-forhold til Telenor.
  • 13 år; Fotoapparat. Canon AT-1 m FD 50 mm f/1.8. Starten på et personlig eventyr som fortsetter den dag i dag.
  • 13 år; Kalkulator. Den første av mange. Hadde lånt fatterns fram til jeg begynte på ungdomsskolen.
  • 13 år; Skrivemaskin, fattern drev firma og innførte hjelpemidler på hjemmekontoret. Lærte ikke touch, men avanserte i allfall fra LFT-metoden…
  • 13 år; EL-orgel. Etter et par orgelspillekurs var det helt klart at dette ikke var noe jeg ville satse på som karriere. Men senere veldig kjekk knowhow på nachspiel…
  • 14 år; Receiver, platespiller og høyttalere. Lørdags-/sommerjobben i radio-/TV-butikken startet med å ta ut varer som forskudd på lønn. Endelig fikk jeg spilt Sweet’s “Ballroom Blitz” og “Blockbuster” på det lydnivået jeg syntes de trengte…
  • 16 år; Motorsykkel. Yamaha 100cc. Free at last! 🙂
  • 18 år; Bil. Arva fatterns gamle Peugeot. 6 mnd etter ble vrakpanten skytt inn i kjøpesummen for en Opel Manta A 1972-modell, med laksetrapp og 1000-metre m 100w-pærer inklusive…
  • 18 år; Pioneer komponent-bilstereo m 60w forsterker og ko-aksiale høyttalere. Hjalp til å dra babes selv i Peug’en…
  • 19 år; WalkMan
  • 19 år; Microwave. Mikro-popcorn ble raskt en schläger 🙂
  • 23 år; CD-spiller. RykoDisc ga ut et ras av Frank Zappa-titler som var umulig å komme over på LP i datidens platebutikker i Trondheim. Ingen nøling rundt _det_ kjøpet selv med økonomi-vár samboerske, opp-over-øra-lån på leilighet og felles økonomi.
  • 23 år; Gitar. Alt for sen oppstart til å bli no virtuos, men har det mye artig lell 🙂
  • 25 år; Datamaskin. 5 år etter at jeg første gang programmerte i Basic og Cobol på en PC (IBM XT uten harddisk, 2 x 5,25” floppy’s og CP/M som OS) gikk jeg til innkjøp av PC til privat bruk. Olivetti M290 (AT 80286) med schwær 20Mb harddisk og diskettstasjoner for _både_ 5,25” og 3,5” disketter. Lærte maaasse grunnleggende om PC’er og bruk av software med det kjøpet der.
  • 28 år; DiscMan.
  • 29 år; Mobiltelefon, GSM. Siemens S3+. Med NetCom så klart. Free at last II.
  • 31 år; Internett-aksess/Modem. Free at last III.
  • 33 år; PDA. Palm, om jeg ikke husker feil. Deretter fulgte div Windows CE-alternativer.
  • 35 år; Laptop.
  • 39 år; Bredbånd. Free at last IV.
  • 37 år; Digitalkamera. Canon Digital Ixus 2,1 Mpix. Eventyret tok en ny vending…
  • 40 år; iPod
  • 40 år; SmartPhone. HtC m windows mobile. PC og mobiltelefon i skjønn forening…
  • 45 år; MAC. Nye Macbook. Måtte finne ut hva hype’n gikk ut på. Angrer ikke…

Hva med dere? 🙂

 

Kulturtragedie? Nei, hvorfor det?

v Per Atle Eliassen

 

Ingar Sletten Kolloen går ut i Dagbladet.no i dag og kaller sentraliseringen av bibliotek i Levanger kommune for en kulturtragedie – i avisens sedvanlige store typer. Levanger hadde fjorten biblotek i kommunen, nå er det igjen ett. Tilsvarende utvikling er det ellers i landet også. Kolloen er skeptisk til sentralisering får vi vite, bibliotekene må være der folk er. Anne B. Ragde kaster seg klagende på med utsagnet: “Bøkene må være der folk er”.

På samme forside av Dagbladet.no, får vi se Kindle-2, Amazon’s andre utgave av e-bok konseptet de har jobbet med en tid. Nå kan det være at Amazon både har valgt en forretningsmodell og en teknologi rundt dette som gjør at det ikke tar helt av denne gangen heller, men jeg tror nå bokbransjen står foran _sitt_ disruptive teknologiskifte på lik linje med det platebransjen har vært utfordret med de senere år. Og i denne sammenhengen bør ikke bibliotekforkjemperne sutre og klage, men heller være med og bidra til at flere forlag hiver seg på og gir Amazon konkurranse med e-bok konsept/teknologi vi forbrukere vil ha. DA skjønner dere Ingar og Anne B, da kan vi _virkelig_ snakke om at bøkene er der hvor folk er…