Roadtrip Stavanger

Av og til kommenterer man på kjentes nettsider – enten frivillig eller på oppfordring. Det var i en sånn setting jeg havnet på Trudes historie om hennes tur til Stavanger i september, og ga til kjenne at jeg sjøl hadde hatt et svært positivt, første besøk i Stavanger denne sommeren. Og da smalt det vøtt, litt som lyn fra klar himmel – “Jah? Gleder meg til å lese _din_ reiseberetning da! :)”. Utfordringen var servert, det skulle altså ikke holde med litt koselig chatting om Stavangers fortreffeligheter i noen minutter og så ferdig med _det_ – neida, reiseberetning…

Jeg hadde ærlig talt unngått den delen av landet med nærmest vitende og vilje i godt over 45 år og vel så det. Faktum er at grunnet noe tung bibel-belteallergi, ekle dialektreferanser fra landsdelen tilbake til Stompa-tiden, og kanskje rene tilfeldigheter, så var området mellom Os og Grimstad en stor svart flekk på mitt personlige Norgeskart. Med andre ord, uante muligheter for å finne for meg ukjørte, jomfruelige veistykker. Det skal sies jeg vet å sette stor pris på nye veier, og spesielt i bil.

Det skal litt til å toppe Trudes beskrivelse av byen Stavanger og dens atmosfære, så jeg tror jeg bare istemmer i alt og i tillegg kan nevne at det er et av de ytterst få stedene jeg bare har kjent at jeg kunne ha bodd ved første besøk. I stedet for å lovprise den koselige småbynorske arkitekturen kombinert med den internasjonale feelgood-stemningen vil jeg heller skrive litt om turen dit. Og kanskje i en senere post også turene i Stavangers omland, Lysebotn bl.a. Som regel er målet med reisen ikke målet, men reisen – om du skjønner hva jeg mener.

Så altså, hvordan havner man i Stavanger? Jo, man begir seg for eksempel ut fra Barteby på roadtrip med cabriolet og destinasjon Costa Blanca. Finner ut at det er allerhelvetes alt for langt å kjøre tur/retur sør-Spania ved passering Gardermoen, parkerer i stedet bilen der og slenger seg på et fly. Når man returnerer Gardermoen er det fremdeles masse ferie igjen og så var det denne ene svarte flekken på ens Norgeskart igjen da. Her var det muligheter. Alea jacta est, terningen var kastet, og uten videre betenkningstid gikk kursen sørover i strålende sol og med nedslått tak.

Som sagt var strekka ned til Grimstad kjent mark, og fra transportetappen ned til overnatting i Arendal er det lite å berette. Arendal er forresten en perle, med rutebilstasjon og “poll” og alt. Verd et besøk, jeg har vært der flere ganger. Morgenen etter la jeg turen over Tromøya og Nidelven (må ikke forveksles med originalen i Barteby), før jeg stoppa i Kristiansand som ble saumfart på kryss og tvers. Du store v e r d e n for en nedtur. Next! Neeext!!

Flukten vekk fra Kristiansand gikk via E39 i høyeste mulig tillatte hastighet, med stadige islett av ufrivillige grøsninger nedad ryggraden. Mandal var neste by på ruta, gjeeeeesp…. Neeext! Etter noen uventede bratte partier med tunneller ala selveste Vestlandet trillet jeg inn i Flekkefjord. En by jeg besøkte ene og alene pga at klasseforstanderen vår gjennom hele barneskolen, frk Tønnesen, kom derfra. Ikke mye å berette om derfra heller, men grøsserefleksen var iallfall borte og det gikk dermed an å stoppe for bensinfylling.

Neste by på ruta var Egersund. Riktignok var det en liten omkrok fra hovedveien, men man hadde jo godt om tid. Dessuten har jeg i fritidsøyemed forlengst adoptert samenes syn på tid – tid er noe som kommer, den går ikke. Småkjedelig sted, Egersund. Det eneste som skilte seg litt ut var de syv syklene som var tredd ned på lyktestolpen utenfor Tengesdal Sport. Om det skyldtes mangel på sykkelstativer på stedet, eller om de ansatte på sportsbutikken lå i grenseland for høyeste person i Guinness Book of Records alle som en skal være usagt. Ikke en kjeft var å se i gatene og ikke tenkte jeg være der lenge nok til å se tremetersfolket strømme krokryggede ut av sportsbutikken heller. Neeext!

Så langt hadde sørlandsroadtripen vært noe skuffende. Kanskje forventningene var spent litt høyt? Jeg bestemte meg for å nyte turen uansett. Tross alt var det varmt oppholdsvær, greie veier og masse vind i håret. Etter en rask konferering med Maps-app’en på iPad’en fant jeg den ruta til Stavanger som gikk nærmest sjøen. Noe som etter litt snirkling førte meg til “Nordsjøvegen”. Og FOR en positiv overraskelse. Veien slynget seg tett ned mot havet, sjølufta kjærtegnet ansiktet, aaaahhh – livet ble plutselig veldig mye bedre. Havet folkens, havet! Magisk. Rett og slett. IMG_3446

Nordsjøvegen anbefales på det varmeste. Den er kanskje ikke så majestetisk eller rå som Atlanterhavsveien, men det den mangler på råskap tar den igjen på scenic route-kombinasjonen hav så langt øyet rekker på den ene siden, og flott kulturlandskap på den andre. Parallellt med veien lå det små idylliske bondegårder med jorder hvor kyr og sau beitet og så ut til å stortrives med havsutsikten. Endelig en opptur på roadtripen. 🙂

Etter en liten svipp innom Sola og Sandnes kom vi inn på motorveien til Stavanger. 4-felts med adskilte kjørebaner så langt øyet rakk forøvrig. Her var det ikke spart på oljepengene! Nær sagt som vanlig når jeg kom inn mot selve bykjernen ble det til å kjøre på kryss og tvers for å skaffe seg en oversikt. Etter hvert sirklet jeg meg inn på det jeg antok var selve sentrum. Noe det ikke var. Gikk det virkelig an å kjøre seg bort i denna byen? Men neida, spenninga var over i neste øyeblikk da vi tippa over en bakkekam og skuet ut over Vågen og Skansekaien. Bilen ble parkert ved Oljemuseet, og i mangel av en synlig sightseeingbuss ble beina tatt fatt for utforsking av sentrum. Her var det ikke mye søvnig-småby-tendenser eller bibelbelte å spore. Stavanger bød opå et yrende liv, det var tett med folk overalt. I gatene. På alle utekafeene. Folk mesket seg med baristakaffe, høye smørbrød, vin og pils, og skravla gikk på både forståelig norsk og engelsk rundtomkring. Og sola skinte og varmet. Jeg var betatt. Av feelgood-stemningen, av arkitekturen, av småhusene, av smugene, av …tja, av det meste 🙂 Åkei, så klarte jeg ikke la være å si noe om byen da, men det var altså en helt spesiell by 🙂

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s