Refleksjon rundt nytten av Enterprise2.0

v Per Atle Eliassen

 

Her er mer stoff fra en prosjektoppgave jeg skrev ved NTNU i 2007, det aller meste er fortsatt aktuelt den dag i dag – og teknologien er enda mer moden og diversifisert 🙂

Drivkreftene i den digitale utviklingen er et komplekst samspill mellom samfunnsaktører med ulike interesser. Krav om handling, fremskritt, tro og forventninger om økt levestandard er blant de viktigste drivkreftene bak etterspørselen etter ny teknologi i det moderne samfunn. Etterspørselen kan være styrt av et ønske eller et behov. Mennesket er et sosialt vesen og de nye digitale nettverkene dekker sosiale behov.

Den digitale utviklingen gjør at tid, reiseavstand eller geografisk plassering ikke begrenser oss for å dekke våre behov og ønsker. Distribuerte prosjektgrupper kan for eksempel velge å samskrive vha Google Docs, som tillater inntil 10 samtidige redaktører i samme dokument. Løpende avklaringer tas ved hjelp av Messenger eller Skype, og til sist kan man publisere resultatet på en Wiki om det skal deles med andre. Dermed kan man sitte hver for seg på hver sin geografiske lokasjon og få til et like praktisk samarbeide som om man satt samlet.

Enterprise 2.0 gir oss mulighet til mer kontakt og samarbeid og med flere parter, gjerne geografisk uavhengig – gjennom teknologier som fremmer dette, eksempelvis Instant Messenging, Blogger, Wikier, sosiale nettverk som Linked-In, Twitter og Facebook mm. Jeg vil kort knytte noen kommentarer til noen få eksempler på de sentrale Enterprise 2.0 tjenestene, samt en ny som kom opp i forbindelse med UKAStudentersamfundet i Trondheim for et par år siden.

  • Fakta er tilgjengelig på en helt annen måte med teknologiene i Enterprise2.0 enn tidligere, søkemotorene blitt bedre til å analysere søkeresultat for å gi bedre treff, eksempel på dette er Fasts nye søkemotor som serverer ferdige svar på spørsmål i stedet for bare lenker til dokumenter. I tillegg gir tjenester som Wikipedia ferske fakta med relativt høy grad av kvalitet ift informasjonsverdien. Wikipedia er et wiki-basert leksikon eller encyklopedi som ble startet 15. januar 2001 av Jimmy Wales og Larry Sanger. Wikipedia er altså et brukerstyrt prosjekt, alle som vil kan når som helst kan redigere en hvilken som helst artikkel. Wikipedia har fem faste ansatte med støtte av et stort, frivillig apparat og gjennomtenkte redaksjonelle prosesser. I og med den store brukerinvolveringen bidrar dette til at fakta i Wikipedia er så ferske at de ofte ikke finnes i trykte oppslagsverk.
  • Mange av oss blogger, og er dermed medlemmer i den såkalte bloggosfæren. Det finnes anslagsvis 100 millioner blogger på nettet i dag. Langt over halvparten bruker blogg som sin egen dagbok, men innimellom ser vi skarpe, erfarne iakttagere som gir treffsikre kommentarer til det som skjer i tilnærmet “sann tid”, og der synspunktene blir diskutert der og da på en måte som avisene ikke kan klare. Bloggerne kan fortelle akkurat det de vil, uten at noen sjefer blander seg inn. Et viktig poeng med de gode bloggene er at bloggeren selv deltar i diskusjonen, det hever kvaliteten mange hakk. Et eksempel på bloggtjeneste er Blogger, som er Googles bloggtjeneste. I 2003 kjøpte Google Pyra Labs, som i sin tid utviklet Blogger. I likhet med en rekke andre leverandører tilbyr Blogger brukere å opprette blogger gratis.
  • Flickr er en internettjeneste hvor brukerene kan laste opp og dele fotografier med andre brukere. Nettsiden blir regnet som et tidlig eksempel på såkalt Web2.0. Amerikanske Yahoo kjøpte Ludicorp i 2005, selskapet som utviklet og lanserte Flickr året før. Yahoo la ned sin egen bildedelingstjeneste Yahoo! Photos i 2007 for å satse helt på Flickr. Dette har ført til en sterk økning i antall medlemmer av Flickr, og det regnes med at tjenesten har nær 10 millioner brukere og ca. 1 milliard opplastede bilder. Flickr kan sees som en type blogg der hovedvekten legges på det visuelle uttrykket. De siste opplastede bildene vil alltid ligge først på brukerens egen side, men man kan organisere bildene som man selv ønsker i såkalte album (“sets”). En viktig del av Flickr er de såkalte gruppene (groups), eller diskusjonsforum med egne bildebanker (pools). Alle brukere kan opprette grupper, og de kan være både private og offentlige. Deltakerene i hver gruppe kan sende sine bilder fra sin egen side og inn i gruppens bildebank.
  • YouTube er et nettsted der brukerne kan laste opp, vise og dele videoklipp. Nettstedet ble grunnlagt i februar 2005. YouTube bruker Adobe Flash til å vise innholdet, som omfatter klipp fra filmer og TV-programmer, musikkvideoer og hjemmelagde videofilmer. YouTube forbyr opplasting av materiale som er beskyttet av opphavsrett, men dette har vist seg vanskelig å gjennomføre. YouTube ble den 9. oktober 2006 kjøpt opp av Google for 11 milliarder kroner.
  • Find My Friends, var en nytenkende nettjeneste observert på UKA i 2007. Ved hjelp av denne tjenesten kunne du enkelt finne vennene dine på Studentersamfundet. Konsulentselskapet Accenture utviklet et innendørs posisjoneringssystem basert på høyfrekvent ultralyd som gjorde at du ved å skaffe deg en sendebrikke enkelt kunne finne festivalvennene dine inne på det store runde huset. Posisjonen til brukeren ble tilgjengelig for ens venner gjennom dataterminaler plassert i ulike rom på Huset. Festivaldeltakeren kunne selv velge hvem som skal kunne se en på kartet, og hvis man ville forsvinne i mengden kunne systemet deaktiveres. I tillegg til å kunne lokalisere sine venner kunne en også få tilgang til en rekke spennende statistikk som for eksempel i hvilke lokale det var flest single. Systemet var gratis å ta i bruk, men det var et begrenset antall ultralydsendere.

Når tradisjonelle varer og tjenester blir digitalisert eller får nytt digitalt følge ser vi nettverkseffekter som sammen med increasing returns gir eksepsjonell vekst. I mobil handel oppstår det nettverkseffekter i alle ledd verdikjeden. Dette betyr at en må hensynta nettverkseffekter både i forhold til sluttbrukere og i forhold til andre ledd i verdikjeden.

Drivkreftene i den digitale utviklingen krever endringer av både individ, organisasjoner og omgivelser. Den tradisjonelle organisasjonsformen blir utfordret. Vi må i større grad ta ansvar for utviklingen på individnivå som krever nye samarbeidsformer og endrede arbeidsprosesser. Den digitale utviklingen har gjort det mulig å jobbe i sanntid i virtuelle organisasjoner. Samarbeidsteknologien gjør oss uavhengig av tid , felles møteplasser,reiseavstand, geografisk plassering.

Verdiskapingsprosessen blir mer kostnadseffektiv og har raskere omløpshastighet. Nye samarbeidsformer gjør at vi kan jobbe tverrfaglig igjennom virtuelle organisasjoner. Den nye teknologien gjør innovasjonsprossessene raskere. Patentrettigheter som konsept utgår på dato. Beskyttelse og barrierer forhindrer utvikling. Våre menneskelige verdier og organisasjonskultur påvirker hvordan vi som enkeltmennesker håndterer arbeidsprosesser. Nå mener enkelte forskere at trenden er at vi vil gå tilbake til nære nettverk. Om de nære nettverksbehov gjør at vi trekker oss unna digitale møteplasser eller at det vil bli skapt nye behov i web3.0 som gjør at vi opplever en fiktiv nærhet vil kun fremtiden vise.

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s