Jeg velger meg Dispril…

Hver nordmann er bevisst at Bjørnson valgte seg April.
Dikteren var vårens mann om han ellers var labil.
En dikter som vil vise en kraftlyrisk profil,
bør gjøre som Hr Bjørnson; så vårkåt og viril!

Å gi April sin hyllest, med bredt, politisk smil,
det tilligger hver dikter som vil være litt fertil.
Denne måned er for mange kalenderens prosjektil,
som dikteren er våren temmelig ustabil.

En dag i forrige uke dro jeg med automobil
av sted langt ute på landet for å ta en liten hvil.
Jeg reiste hele dagen, mil på mil på mil.
Jeg føk langs landeveien som den reneste missil.

Solen skinte, våren var full av sex appeal.
Selv satt jeg der bak rattet i mitt fineste tekstil.
Da mørknet himmelen brått, den ble syk og lett febril.
Snø og hagl, vind og regn, jeg kom helt ut av stil!

Da hørte jeg fra himmelen, Hr Bjørnson i eksil:
“Fred er ei det beste, men at man noget vil.”
Men det var ikke mye trøst i disse ord fra en fossil.
Jeg nådde ikke Falken med min klissvåte mobil.

Jeg gjorde som så mange og valgte meg Dispril.
Dyttet bilen hjem til byen i den aller største il.
Moralen er jo enkel, det hersker ingen tvil:
Kjør aldri kabriolet i den helvetes april.

Kilde ukjent

One thought on “Jeg velger meg Dispril…”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s