Forloverens tale (min) til brudgommen B, i B og L’s bryllup

(red.anm.; talen gikk på trøndersk, på noenlunde avslepet Byåsen-dialekt…)

Til dere som ikke kjenner meg, jeg heter da PA og er forloveren til B.

Før vi begynner vil jeg at alle setter seg ytterst på stolen, og sier etter meg: åååååooooiiiihhh
(de gjentar: åååååoooooooiiiihhh)

Kjempebra!

Så gjør vi det én gang til mens vi reiser oss opp og klapper det vi kan!
(Åååoooiiing og stående applaus)

Okei, takk takk, sitt ned!

(se rett på B)
Ser du nå B, husker du hva jeg sa til deg i går kveld?

Jeg SA jo at talen min skulle få folk til å sitte ytterst på stol’n og oie seg, og at det skulle bli stående applaus…

Kjære Brudepar, kjære B. Jeg vil først få si at det er et ærefullt oppdrag å få være din forlover. HVOR ærefullt det skulle bli, var jeg ikke klar over – men det viste seg fort… Du er jo mye på reise i uka, og du har ofte sagt at hvis ikke du kan være med på en eller annen forberedelse så må jeg være din stand-in. Og det har jeg jo stilt opp på etter beste evne. Av og til har du også flirt godt og sagt at hvis ikke du dukka opp til vielsen så måtte jeg være stand-in der også….
Du skjønner sikkert nå hvorfor du egentlig måtte ligge over på sofaen min i natt?

Jeg har jo kjent deg noen år nå, vi møttes på barneskolen da du og din søster og mor kom flyttende til vår side av byen, og vi ble snart kompiser. Vi gikk barneskolen og ungdomsskolen sammen, og der lærte vi blant annet både å røyke og drikke…

Nå har jeg lest at det advares mot å dra inn fest- og fyllehistorier i sånne bryllupstaler. Det gir meg jo helt klart en utfordring… men jeg prøver meg på én historie i grenseland – den stammer fra din 18-årsdag i mai 1981, for øvrig to måneder og to dager før jeg sjøl ble 18.
Det var flott vær, og vi hadde slengt rundt i byen en stund før vi ble sultne og gikk ned på lekteren til Peppes Pizza i Kjøpmannsgata. Grei som du var bestilte du pils til deg selv, mens du gjorde kelneren oppmerksom på at JEG nok var aaalt for ung til å omgås voksnes drikkevarer – ja, jeg skulle faktisk anse meg heldig som fikk sitte på samme bord som deg. Kelneren kikket lenge på deg og ville deretter se legitimasjon. B trakk da triumferende opp postsparebankboka!! fra baklomma, og rakte den til kelneren. Kelneren studerer fødselsdatoen i denne nøye(!), og spør inkvisitorisk; og NÅR på dagen er du født da gutten min…?

Du har jo en relativt bred yrkeserfaring, B. Jeg rekker ikke å komme inn på alt, men én sommer var du på farten med et tivoli. Så satt du og leste Donald-pocketbøker på kommunebygget i Holtermannsveien i flere år. Proff stillasbygger var du en tid. Eller var det stillasbygger på Proff? Og nesten hele tiden var du ute hos folk og hjalp dem med å gjøre snekkeroppgaver på halvspretten på kveldstid, snill som du er…..
Det var vel her du trente opp ferdighetene som hører med når en har arvet snekkergenet vi hørte om i en av de tidligere talene.

Så emigrerte du plutselig til Tyskland, etablerte eget snekkerfirma og greier. Et ganske overraskende trekk egentlig, i og med at du og én til var de eneste som tok bokføring som valgfag på ungdomsskolen mens vi andre hadde tysk. Jeg trodde ikke språk lå for deg – Jeg husker jo jeg satt ved siden av deg på ungdomsskolen i norsk- og engelsktimene, B. Jeg har aldri sett noen tegne så flotte speedbåter med påhengsmotor i hele mitt liv. Side opp og side ned i kladdeboka, og spesielt energisk ble du når det var grammatikk på timeplanen. Imidlertid, når jeg var innom og besøkte deg i Flensburg kunne jeg jo høre at du snakket like tysk som enhver innfødt, med minst like gode grammatiske vendinger som de – så mine eventuelle bekymringer på det området gjorde du fort til skamme….

Det er egentlig ganske snedig, vi var ikke i kontakt så ofte i de årene der – men hver gang vi snakket sammen var det som om vi hadde sett hverandre sist dagen før, vi tok opp tråden umiddelbart.
Og sånn er det nok litt med deg, du gjør deg selv utrolig lett å komme i kontakt med. Du er veldig sosial, og glad i å prate med folk. Din humoristiske sans er velkjent blant alle oss som kjenner deg, og det samme er din karakteristiske og smittende latter.
Jeg har vel ennå til gode å møte noen som er like gode til å gjenfortelle opplevelser som du. Du har alltid lagt merke til noe som vi andre ikke festet oss med, og greier å få dette til å bli artige poeng. Jeg har mang en gang opplevd at selv sånt vi kanskje syntes var gjespende kjedelig når det skjedde, blir artig når du forteller om det etterpå.

I fjor dukka du plutselig opp her i Norge igjen, et mangeårig opphold i Tyskland var et tilbakelagt stadium. Vi ble fort et radarpar på byen, og sjøpåska vi hadde på Solsiden i fjor går det enda gjetord om. (pause)
Men, det var disse historiene en ikke skulle komme inn på i bryllupstaler, så det skal jeg ikke si noe mer om her…

Utpå høsten ble vi skjønt enig om at vi ville ta fri fra alt julestress og kjas, og bestilte oss tur til Gran Canaria. Der gikk det ikke lang tid før vi traff L hos en venninne av meg som bor der nede, og som vi har hørt – L kom på gjenbesøk – og satte preg på leiligheten vår. Det var vel omtrent da jeg kom hjem fra butikken med dagens kvote av terrassedrikkevarer og is, og utbrøt; ”B, hva gjør all denne MATEN i kjøleskapet vårt?”

Den flørteteknikken du la for dagen B, den burde noen fått et forskerstipend for å se nærmere på. Jeg skal ikke røpe alle detaljer, men L ble konsekvent omtalt som sausnebb, og det var stadig friske utspill fra både den ene og andre kanten. Men det må jeg si B, du jobber i allfall fort – det er ikke alle som drar til syden som enslig barnlaus og utagerende ungkar, og kommer hjem som bestefar…?

For når vi kom hjem ble det fort klart at dette ikke bare var noen ferieflørt, du har ofte gitt uttrykk for at L var kvinnen i ditt liv, din prinsesse. At du mente det siste så bokstavelig at du i vår lagde en svær vollgrav rundt huset ditt kom jo litt overraskende… Noen påsto du bare skulle skifte ut dreneringen rundt kjellermuren, men jeg vet nå ikke helt. Grøfta har nå stått åpen rundt huset hele sommeren…

I L har du funnet din soulmate, B. Jeg har lagt merke til at du får en egen glød i ansiktet og øynene når du snakker om henne. Jeg kan vel si at jeg ikke har sett noen andre som har ”rørt” ved deg like mye. Som kamerat er det faktisk godt å se for meg også, og jeg setter stor pris på kjæresten du har funnet deg, B. Du har åpenbart skjønt at man skal ta vare på sånn kjærlighet som du og L har. Og den kjærligheten har blant annet bragt oss hit i dag.

Gratulerer til dere begge med dagen! Lykke til med framtida sammen!

Så reiser vi oss og utbringer en skål for brudgommen og brudeparet.

Skååål!

Tilbake

 

1 thought on “Forloverens tale (min) til brudgommen B, i B og L’s bryllup”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s