De gangene jeg ikke har ork, tid eller anledning til å trave ned til Drommis for et shot med Cortado, er det sannelig greit å kunne være sin egen hjemme-barista 
Praktisk
2
Tag Archives: Tanker
Min teknologiske tidslinje
Inspirert av Eirik Newth har jeg laget en egen oversikt over min teknologiske tidslinje til nå. Denne viser hvor gammel jeg var da jeg fikk tilgang til ulike teknologier for første gang, og i likhet med Eirik begrenser jeg det til teknologier jeg husker som livsforandrende:
- 3 år; Trehjulssykkel. Donald Duck-typen, da jeg var stooor fan av tegneserien m samme navn.
- 5 år; Fiskestang. Det gikk i ABU husker jeg. Tror sannelig jeg oppfant catch-and-release, det skal sies jeg ikke var spesielt glad i fisk…
- 7 år; Skolegutter må ha klokke. Timex, Digital m LED-display, oioioi…!
- 7 år; Kassettspiller, type bærbar. Mono og metallisk lyd.
- 7 år; Sykkel. Sånn typisk for den tiden, kjøpt for å vokse med. Ikke mange 7-åringer på 17” sykkel i dag…
- 8 år; TV. Fattern kom en lørdag hjem med familiens første TV. Svart/hvitt så klart. Året etter begynte NrK med de første fargefjernsynsendingene…
- 9 år; Telefon hjemme. Omsider. Men for sent. Alle turene til telefonkiosken en km unna heimen for å gi mormor en eller annen beskjed hadde allerede lagt grunnlaget for et langt hat-forhold til Telenor.
- 13 år; Fotoapparat. Canon AT-1 m FD 50 mm f/1.8. Starten på et personlig eventyr som fortsetter den dag i dag.
- 13 år; Kalkulator. Den første av mange. Hadde lånt fatterns fram til jeg begynte på ungdomsskolen.
- 13 år; Skrivemaskin, fattern drev firma og innførte hjelpemidler på hjemmekontoret. Lærte ikke touch, men avanserte i allfall fra LFT-metoden…
- 13 år; EL-orgel. Etter et par orgelspillekurs var det helt klart at dette ikke var noe jeg ville satse på som karriere. Men senere veldig kjekk knowhow på nachspiel…
- 14 år; Receiver, platespiller og høyttalere. Lørdags-/sommerjobben i radio-/TV-butikken startet med å ta ut varer som forskudd på lønn. Endelig fikk jeg spilt Sweet’s “Ballroom Blitz” og “Blockbuster” på det lydnivået jeg syntes de trengte…
- 16 år; Motorsykkel. Yamaha 100cc. Free at last!
- 18 år; Bil. Arva fatterns gamle Peugeot. 6 mnd etter ble vrakpanten skytt inn i kjøpesummen for en Opel Manta A 1972-modell, med laksetrapp og 1000-metre m 100w-pærer inklusive…
- 18 år; Pioneer komponent-bilstereo m 60w forsterker og ko-aksiale høyttalere. Hjalp til å dra babes selv i Peug’en…
- 19 år; WalkMan
- 19 år; Microwave. Mikro-popcorn ble raskt en schläger
- 23 år; CD-spiller. RykoDisc ga ut et ras av Frank Zappa-titler som var umulig å komme over på LP i datidens platebutikker i Trondheim. Ingen nøling rundt _det_ kjøpet selv med økonomi-vár samboerske, opp-over-øra-lån på leilighet og felles økonomi.
- 23 år; Gitar. Alt for sen oppstart til å bli no virtuos, men har det mye artig lell
- 25 år; Datamaskin. 5 år etter at jeg første gang programmerte i Basic og Cobol på en PC (IBM XT uten harddisk, 2 x 5,25” floppy’s og CP/M som OS) gikk jeg til innkjøp av PC til privat bruk. Olivetti med schwær 20Mb harddisk og diskettstasjoner for _både_ 5,25” og 3,5” disketter. Lærte maaasse grunnleggende om PC’er og bruk av software med det kjøpet der.
- 28 år; DiscMan.
- 29 år; Mobiltelefon, GSM. Siemens S3+. Med NetCom så klart. Free at last II.
- 31 år; Internett-aksess/Modem. Free at last III.
- 33 år; PDA. Palm, om jeg ikke husker feil. Deretter fulgte div Windows CE-alternativer.
- 35 år; Laptop.
- 39 år; Bredbånd. Free at last IV.
- 37 år; Digitalkamera. Canon Digital Ixus 2,1 Mpix. Eventyret tok en ny vending…
- 40 år; iPod
- 40 år; SmartPhone. HtC m windows mobile. PC og mobiltelefon i skjønn forening…
- 45 år; MAC. Nye Macbook. Måtte finne ut hva hype’n gikk ut på. Angrer ikke…
Hva med dere?
På den positive siden
Hehh, i det jeg åpnet ytterdøren da jeg kom hjem i kveld, lyste utelyset opp et laaangt blondt hår slik at det gnistret på ryggen av dreessjakken min som hang på knaggrekka i den mørklagte gangen innenfor. Jeg kvapp litt til med det samme før jeg kom på at man som single ikke trenger å reagere som en gift mann med overdrevent sjalu brunette-kone
Så, det har da sine sider, single-livet… 
AHA?!
Helvete, den kjøkkenscenen er antagelig det naboene mine driver med innimellom… Faen ta YouTube og alle ideene som spres der… *sukk*
Snu sævven!!
Hadde for en gangs skyld på radioen når jeg kjørte hjem fra jobb i ettermiddag. I en nyhetssending kunne en blid og østlandsk kvinnestemme berette at operasjon “Snu sævven” var i gang, og at 250.000 “sævver” i Agder, Rogaland, Buskerud og Telemark skulle snus og sjekkes for den skumle “sævvesykdommen” fotråte. Til den nette sum av seks millioner (kr 6.000.000,00).
Hehh, er egentlig glad vi ikke hadde sånne budsjetter når vi i hine dager på vei hjem fra bygdefest kunne finne på å sprette ut av bilen for å velte et par kyr på jordet….
Taktikkskifte
Det har vært nok en stressende uke på jobben, og i løpet av dagen har dette bildet kommet oftere og oftere opp på netthinnen. Vi ser her en dobbel cortado, som de lager den på Dromedar, den årntli’e kaffebaren – den på Bakklandet.
Det kan se ut som det er flere positive effekter av kaffe, forresten. Jeg skjønner jeg bør skifte datetaktikk heretter, og heller spandere kaffe på damene…
Veeentetid
Julen er ventetiden over noen. Når alt kjapp-kjapp-stresset med å stelle i stand til jul må opphøre, rett og slett for at det ikke er mulig å skyve på datoen, da er man som regel så oppskrudd at det er kul umulig å slappe av. Og da går ingenting fort nok, man blir gående og vente på alt! Julemiddagen, gaveutpakking, vente på at det blir 2. jule og “tillatt” å oppsøke andre enn nær familie igjen… All ventingen er nok mer arvingens utfordring enn min. Som jeg pleier å si; “Dette er jo ingenting! Vi skal jo prise oss lykkelige over at vi ikke sitter med sammenknepte fingre, krum nakke og venter på den nye messias, avvikling av fylkeskommunen, innføring av nullskatteregimet, eller noe sånt noe..!” Arvingen kjøper ikke disse argumentene lenger, men traver rundt i lokalet og gir tydelig uttrykk for hvor kjedelig det er. “Boooring!” Selv setter jeg meg jo bare og leser en bok selvsagt, men for den oppvoksende slekt som må ha alt inn med mer enn én kanal samtidig hjelper jo ikke slike tiltak heller.
Men Iris, gråpusen vår, har skjønt det. Når det blir for langdrygt korter man inn ventetiden med en av Walt’s go’gamle tegnefilmer…
Canon EOS 20D, EF 17-40/4L
Omega 3
Nå setter jeg ganske stor lit til at alle diettforståsegpåere og det grøvste av matforsker
e har mye rett i at Omega 3 (finnes enten i fet fisk eller i grønne glass merket “Möller’s”) har flere interessante helsemessige effekter – fortrinnsvis positive.
Men, da en engelsk forsker i kveldens program om Omega 3 på NrK1, presterer å ytre at det er belegg for å si at graden av kriminalitet og drap er adskillig høyere i samfunn hvor det ikke spises fisk – da MÅTTE jeg le. Har han ikke HØRT om vikingene…?
9/11 ; nine-eleven ; 11. september
I dag er det fire år siden to passasjerjetfly ble styrt rett inn i hvert sitt tvillingtårn i New York. Jeg husker jeg satt på jobb den dagen i 2001, klokka var litt over tre når noen kolleger begynte å oie om at et småfly hadde krasjet med Twin Towers. Så fikk vi vite at det var en Boeing 737. Jeg husker enda følelsen da vi på direkten så jetfly nr 2 treffe det andre tårnet. Jeg husker jeg hadde vanskelig for å fatte at dette var mulig… Derfra ble tragedien behørig dekket i alt som kunne krype og gå av media, og jeg og de fleste jeg kjenner satt naglet til vekselvis CNN, NrK, TV2 og andre nyhetssendende kanaler med mer og mer grøsse-gåsehud på kroppen. Når de stakkars innesperrede langt oppe i tårnene begynte å hoppe ut for å unnslippe flammenes rov, da, da… *dobbel-grøss*
Sent på høsten 2003 tok jeg turen innom New York for å besøke noen venner, og en forblåst og iskald ettermiddag stakk vi nedom Ground Zero. Det hersket en merkelig stemning i hele området, og grøsse-gåsehuden fra 11. sept to år før gjentok seg i full styrke. Selve opprydningsarbeidet begynte da å nærme seg slutten nede i selve “tomta”, men flere av skyskraperne som sto tett ved bar fortsatt preg av hendelsen – sotete vegger, knuste vinduer, én sto med et gapende hull i veggen fortsatt. Fåmælte og tankefulle trakk vi oss tilbake til en bar på Wall Street, og først etter et par Long Island Ice Tea gikk samtalen noenlunde normalt igjen.
Hva som gjør at akkurat denne terrorhendelsen har gjort sånn inntrykk kan man jo spørre seg om. Jeg antar vi som flyr mye kunne identifisere oss direkte i det dramaet som måtte ha utspilt seg i de kaprede flyene. I tillegg var det jo en av de mest storslagne (litt merkelig ord i denne sammenhengen, men jeg kommer ikke på noe bedre i farten) aksjonene inntil da.
At hendelsen samtidig fikk klodens mest pisseredde og ultranervøse nasjon til å gå heeelt i vranglås hører vel oxo med i historien. De gangene jeg har vært innom USA etter dette har vi stått i timevis i kø for å bli kontrollert før vi slippes inn, selv med maskinlesbart pass, ferdigsjekkede fingeravtrykk og ferdigsjekket ansiktsfoto. I tillegg passer soldatvakter på alle bruer, tunneler, offentlige bygninger og monumenter, og de kikker inn i bilen eller drosjen din når du kjører inn i boligområder om kvelden. Og fullmaktene til hvor mye overvåking som tillates utvides hele tiden. Kan tenke meg gutta i departementet for indre sikkerhet har henta inn både en og to rådgivere fra det gamle øst-tysklandsregimet… Ikke for det, enkelte politiske partier har jo overvåkingssvin på skogen i dette landet også – uten sammenligning for øvrig. Hehe, lurer på hvor lang tid det går før DE får en “jeg vil se mappa mi”-aksjon på trappa til parlamentet…?
Uansett, i dag går mine tanker til alle de som møtte døden i denne terroraksjonen for fire år siden. Ett minutts stillhet fra nuh…
Skolestart
Lillefrøkna her i huset begynte på sitt 1. år i videregående skole i dag – forøvrig den samme som undertegnede har 3 års hukommelsessvikt fra… Ved arbeidstidens slutt fikk jeg henne i tale, jeg var naturlig nok spent på førsteinntrykket hennes. Det lot ikke vente på seg: “Aill dæm kula’n kom i klassen dær hu kjipe (sensurerer navnet til en jente i parallellklassen på ungdomsskolen) ska gå, mens aill nærrdan ska gå i klasse med MÆ…? ”
Jaja, utsagnet brakte tilbake noen av minnehullene fra mine egne tre år som Bambi på utdanningsglattisen. OM hun har rett, er jeg glad for det. Kunne bare de “nærrdan” påvirke henne til å interessere seg også for annet enn det faren drev med av “extracurriculars”, så skal jeg være glad…