Solo, nå uten ulyd…
Ekstrem-islamister ni-koser seg for tiden med norske flagg- og ambassadebål, først i Damaskus, og nå i dag i Teheran. All denne “gledesutfoldelsen” skyldes at noen nordboere velmenende har vist dem illustrasjoner av den gud de bekjenner seg til. Samtidig med fyrstikklekene strør de nær sagt av gammel vane om seg med draps- og bombetrusler, og man kan bare spekulere i om vi får se en Theo van Gogh på norsk jord snart. Mens jeg satt og spekulerte drev tankene over i hvordan en kan beskytte seg mot terrorangrep, uten å gå til slike ytterligheter som Chertoff og Rumsfeld “over there” har gjort. Islamistene tviholder som kjent på tradisjonene, kanskje det er i slike baner en må tenke? Før i verden skremte man for eksempel de som ville en vondt på flukt med ulyd, se bare på skottene og sekkepipene. Her på berget stormet man vel i kamp blåsende på gjallarhorn og dess like, mens man ellers kauket og bar seg så høyt man bare kunne.
Og DA slo det meg, Olga Marie!! OLGA MARIE MIKALSEN!!! Den “lyriske alt” i Solo-reklamen fra 1994! Hvorfor ikke plukke fram den gamle damen i rampelyset igjen, kjøre henne ut på tu
rné i den islamske verden og skremme vannet av skjegg- og turbankara – virkelig vise dem at de ikke bør komme hit og pille OSS på nesen, ellers… Og ikke før hadde jeg tenkt denne geniale tanken før jeg finner ut at damen hadde drukket sin siste Solo den 23. januar 2006. Avgått ved døden, simpelthen. Om hun rett og slett ante hva som var i gjerde og holdt pusten i trass til rigor mortis satte inn, eller om islamistene kom oss i forkjøpet vites ikke. Det skal saktens tilføyes at damen så dagens lys allerede i januar 1915, så naturlige årsaker skal heller ikke utelukkes.
Javel, hva gjør vi nå? Hmmm, det MÅ da være arvtagere etter Olga Marie blant de Idol-refuserte et eller annet sted…??





Hehe, Olga Mikalsen som nytt norsk antiterrorvåpen…
Bloggen har jo “Tanker og infall man sjelden hører” som et slags motto. Og der levde den virkelig opp til det!
På en annen side er jeg ikke like sikker på at den infernalske “sangen” til Olga M. hadde virket avskrekkende på den mest fanatiske gruppen mennesker vi her snakker om.
Jeg har jo selv hørt de fryktelige lydene som messes ned fra minaretene når muzzinen kaller til bønn i tide og (mest i) utide rundt om i verden. Og det ligner faktisk ikke så rent lite på de lydene som Olga i sin tid presset ut.
Og hun sang ikke minst med stor fynd og overbevisning (det skal hun i alle fall ha). Du skal derfor se at dette ekstremt umusikalske gnålet isteden hadde oppildnet til forent kamp, flaggbrenning og det som verre er rundt om i det ganske land.
Og vi andre hadde jo selvsagt ikke maktet dette “musikalske” innslaget særlig lenge, og snart pakket snippeskene og forlatt landet. Sistemann slukker lyset?
Hardingfele og leikarring på samtlige norske grensestasjoner er kanskje mer effektivt som norsk antiterrorvåpen (dvs definert som terrorvåpen utad) til forsvar av Norge og norske interesser? Eller kanskje dele ut MP3-spillere på gensen (med ekstremt hurtiglim på ørepluggene) med utvalgte innslag av Sputnik, Sven O. Høiby og cowboy-Laila?
Selvsagt med evigvarende batterier, full guffe volummessig – og en AV-knapp som ikke virker…